Røyksignaler. Roping. Postkort.

Det var jo ikke sånn at tidligere tider manglet kommunikasjon. Metodene var bare ikke så veldig … kommunikative. I hvert fall kan de ikke ha føltes sånn, for nordmenn som kanskje brakk et bein i ødemarka på slutten av 1800-tallet.

Men i løpet av det kommende århundret bredte telenettet seg (nå kunne man kanskje rope til noen med en fasttelefon), før mobilene kom og ble allemannseie rundt år 2000.

I dag kan du, i teorien, brekke bein, melde fra og strømme en TV-serie mens du venter på hjelp.

Ifølge offisielle tall dekkes 85 prosent av det norske fastlandet av enten 4G- eller 5G-dekning. Likevel har det i tillegg til dette massive sikkerhetsnettet av mobiltelefoni vokst frem andre nett og løsninger som lover enda mer trygghet og sjelero.

«Fortell dem at du savner dem», sier for eksempel markedsføringsteksten til Garmin inReach, en serie kommunikasjonsenheter som med satellittkontakt gir brukerne dekning der det ikke er vanlig mobildekning.

Med dette kan brukere fra nesten hvor som helst i verden sende meldinger og bilder, dele nøyaktig posisjon (også direkte og kontinuerlig) og ikke minst sende SOS-melding til en nødsentral om uhellet er ute.

Det er, for å si det mildt, noe annet enn postkort. Men trenger vi det?

– Hm, sier Anne-Mari Planke, avdelingsleder for natur og friluftsliv i DNT.

At vanlig mobil kan bety mye som sikkerhetsline (så sant den har strøm og dekning), er det liten tvil om, men utover den er Planke tilbakeholden med å prakke på folk enda en dyr dings.

– Vår holdning er å ikke ligge i front når det gjelder å fremsnakke utstyr som ikke er allemannseie, sier hun.

– Det er dessuten viktig å påpeke at de viktigste sikkerhetstiltakene handler om andre ting. Som å sørge for at du kan gjennomføre turene du drar ut på, at du planlegger godt og gjør gode valg, sier hun.

Disse og flere tiltak er innbakt i fjellvettreglene.

– Likevel stoler nok noen overdrevent mye på at mobiltelefonen redder dagen om noe skjer, sier Planke.

– Og det er det ikke alltid at den kan gjøre. 

For man skal ikke gå veldig mye i utmarka for å oppdage at mobildekningen er varierende.

Det vet blant annet de som må ut og redde oss om et uhell skulle skje. Heller ikke Hovedredningssentralen (HRS) vil «farliggjøre» naturen, men de vet at landets turstier har mer dekningsskygge enn mange er klar over.

– I det perspektivet ser vi jo at satellittløsninger kan redde liv. De kan sette oss i kontakt og gi et situasjonsbilde for folk i trøbbel som vi ikke hadde fått ellers, sier redningsinspektør Andreas Høie Næsheim.

– Sånn sett ser vi jo at disse enhetene er nyttige. Og vi vil nok se det enda tydeligere når funksjonaliteten deres blir bakt inn i mobilene våre.

Bakt inn i mobilene? Ja da.

Evolusjonen innen turkommunikasjon er nemlig ikke avsluttet. Snart har vi sannsynligvis satellittmuligheten innebygd i vanlige mobiler.

Produsenter som Apple og Samsung har det allerede i sine nyeste telefoner, men tjenestene er begrenset og enn så lenge ikke tilgjengelige i Norge.

– Vi forventer at vi bare kommer til å bli mer og mer tilgjengelige ute i naturen, sier Næsheim i HRS.

– Men den grunnleggende sikkerheten vil likevel alltid henge i gamle regler, som å forberede seg og fortelle andre om hvor man skal. Det er ikke én dings alene som kan redde oss om alt går galt.