Lynkurs

Dypdykk

Dette bør du gjøre dersom uværet kommer som lyn fra klar himmel.

Tekst og foto Marius Nergård Pettersen

SOMMER.

Høysesong for dype drønn og blafrende skyer. Bare i juli i fjor gnistret et par hundre tusen lyn over norske fjorder, skoger og fjell. For oss som snører turstøvlene, runger ett spørsmål i takt med tordenen: Er det farlig her ute når det lyner?

– Det kommer an på definisjonen av «farlig», sier Oddgeir Rokseth, seniortekniker i avdeling for elkraftteknologi ved SINTEF Energi.

– Kraften i lyn er farlig. Men samtidig blir jo svært få truffet, sier han.

Ifølge Forskning.no rammes noen få titalls nordmenn av lyn årlig. De fleste overlever.

– I snitt dør cirka 1 person av lyn i Norge hvert fjerde år. Ved snakk om risiko og statistikk er dette lite sammenlignet med mye annet.

Han forstår imidlertid at spørsmålet stilles.

– Lyn og torden er voldsomme krefter og oppleves nok som ukontrollerbart av de fleste, sier han. Likevel er det noen grep å ta for den som vil føle mer kontroll under lynglimtene, også for turfolk.

Å FORSTÅ AT UVÆRET

kommer er en god start. Et moderne værtegn er blant annet Yr.no sine nettkart som viser lyn i sanntid. Andre lyn-apper kan varsle når tordenvær er nær.

For den som bruker øynene ute, er skyer av typen cumulonimbus typiske tordenskyer. De ligner blomkål og reiser seg ofte vertikalt og høyt på himmelen. Skyer med drønn og lysglimt er et så tydelig varsko som du får det.

De første advarslene kan også være mer vage, men langt mer kritiske: Hører du knitring i lufta? Får du støt av å ta på noe? Reiser håret ditt seg? Da skal du skynde deg bort.

– Lyn som slår ned, er en spenningsutladning som lager en elektrisk strømkanal i lufta mellom sky og bakke. At håret reiser seg er et tegn på at man befinner seg i et spenningsfelt og at lynnedslag kan komme når som helst, sier Rokseth.

Rådet er å søke ly i god tid før noe sånt skjer. Men hva betyr «ly» om man er på tur og midt i ødemarka?

To knuste lynmyter

Metall «tiltrekker» ikke lyn. Men høye og særlig spisse ting kan gi sterkere elektriske felt med litt større sannsynlighet for å treffes. Av metallting gjelder dette for eksempel fiskestenger, isøkser og paraplyer. Metall leder også strøm og kan i teorien bli ledevei for indirekte lynnedslag.
Gummistøvler beskytter ikke mot lyn. Strøm som ledes via bakken kan teoretisk hemmes noe av all slags isolasjon, men lyn er så kraftige og gummisåler så tynne at det har minimalt å si.

Lyn kan skje når som helst på året, men dannes særlig i bygeskyer i varmt vær om sommeren.

TIL DET ER SVARET

fra ekspertene dette: Lyn er uforutsigbare greier, men mange av dem slår ned i noe som er høyt. Om uværet kommer, bør man altså gå ned fra høye, utsatte punkter som fjelltopper og skogskoller.

Det neste er å unngå høye ting som trær, kampesteiner og annet som står opp fra omgivelsene. Kraften fra et lyn som for eksempel slår ned i en tretopp kan følge treet og ramme også det som er nær. Det betyr ikke at man må unngå alle trær – i en jevnt høy skog er det ingen stor fare for at lynet slår ned akkurat i ditt nærmeste tre. Men unngå å være rett ved noe som står alene eller strekker seg ekstra høyt.

Om du ikke kommer unna et utsatt sted før det braker løs, så råder flere kilder til å holde seg lavt mens man raskt beveger seg nedover.

– For et lyn er et menneske lite. Derfor er faren relativt liten for at det slår ned direkte i oss. Likevel er det et gjennomgående råd å unngå å selv bli det høyeste punktet på for eksempel en fjellrygg eller slette, sier Oddgeir Rokseth.

Det samme gjelder for folk i båt eller syklister som jevnlig oppholder seg i åpent terreng.

– Tryggest er man nok inne, i hus eller bil der veggene vil kunne lede strømmen ned mot bakken. Men ute er det altså å komme lavt som er viktig, sier Rokseth.

Han og andre lyneksperter vil mene at det nesten er det eneste du bør kunne. Om vi likevel skal følge ett råd til, så er det å ta hensyn til hvor strøm fra et nedslag kan bevege seg. Dette gir ingen fordel om man skulle treffes direkte, men selv om direkte treff er ordentlig farlig, så er det også sjeldent.

Det er (litt) mer vanlig at mennesker treffes indirekte, ved at lynet slår ned i nærheten og at strømmen ledes til oss, for eksempel via bakken. Strøm ledes ulikt av ulike materialer, og i prinsippet vil strømmen følge veier med lav motstand gjennom og forbi det den treffer frem til energien er utladet.

Lyn som slår ned et stykke unna, kan altså ramme deg, om strøm finner vei i din retning. Det kan strømmen gjøre i jord eller oppå stein, men ofte lettere gjennom metall, vann og andre ledeveier.

Om strømmen så treffer oss, kan kroppen vår lede videre, noe som kan skade blant annet hjerte, pust og nervebaner.

– Lyn og hvor strømmen går er veldig uforutsigbart. Men er du ved en åpenbar ledevei, som et metallgjerde, så flytt deg gjerne litt vekk fra dette, sier Rokseth.

Et apropos for dem som er flere på tur: Ofte er det naturlig å søke sammen i uvær. Ved overhengende fare anbefales det oftest likevel å spre gruppa litt, så ikke et lyn rammer flere samtidig. Om noen faktisk skulle treffes, er det viktig å gi livredning og søke akutt legeundersøkelse for indre skader.

Tryggest er man nok inne, i hus eller bil der veggene vil kunne lede strømmen ned mot bakken. Men ute er det altså å komme lavt som er viktig.

– Oddgeir Rokseth, seniortekniker ved SINTEF Energi

MINST RISIKO FOR STRØMSKADER,

sånn helt teoretisk, har kroppen om den er samlet og kontakt flaten mot en mulig strømleder er liten. Derfor finnes det også råd for hvordan du bør sitte før et indirekte lyntreff. Dette er ikke noe å satse på, for å si det forsiktig – å bli truffet er uansett farlig.

Oddgeir Rokseth påpeker dessuten (igjen) at følgene av lynnedslag er så vanskelige å spå at slike råd har større mental enn fysisk verdi.

– Rent teoretisk senker man nok faren med en «optimal» stilling, men man bør mye heller prioritere å komme lavt, sier han.

Likevel, om du er på et fjell, ikke kan gå ned og tordenskrallene hamrer rundt deg, så er dette den anbefalte stillingen: å sitte på huk med bena tett sammen og kun føttene mot bakken, eventuelt sitte på en sekk eller annet som gir en form for isolasjon.

Grunnen til at man ikke bør spre bein og armer, er at mer kontakt og større avstand mellom kontaktpunktene til en eventuell strøm kan øke spenningsforskjellen i kroppen og gi større skader.

For å unngå følgeskader, anbefales det også å holde avstand til stup, så man ikke faller ut ved et treff.

YR.NO HAR REGNET

ut at sjansen for å rammes av lyn er 0,0007 prosent. Omtrent som sjansen for å vinne i lotto. Derfor, om du er lavt og (statistisk sett) trygg, er det minst like viktig å fokusere på sikkerheten i ting som bekledning og mat, rutevalg og ly – mens naturens mektige forestilling blafrer over himmelen.