Væremelding

Dypdykk

Været fra A til Å.

Tekst Eivind Eidslott Illustrasjon Torstein Greni

Jeg våknet brått i østenden av Langedalstjernet, høyt over Bygdin, midt i Jotunheimen.

En spektakulær regnbyge hamret mot telttaket. Kraftige vindkast grep fatt i ytterduken og brukte den som stortromme. Lydene var overraskende skarpe, volumet ubehagelig høyt. Det var som om hele teltet ristet og skalv.

Jeg fikk venstrearmen raskt opp av soveposen og stirret på klokka. Den viste 03.48. Ved siden av meg lå familien og sov. Eller bare lot de som? Jeg forsøkte å si noe til min kjære, men stemmen min nådde ikke frem.

I et kort øyeblikk fikk jeg følelsen av å være i fare. Tenk om det kommer enda mer nedbør nå? Tenk om elvene flommer over? Tenk om vinden tar seg opp enda noen hakk? Tenk om hele teltet bryter sammen? Tenk om vi må ut og gå i dette mørket?

Og enda verre: Det er ingen mobildekning her!

Det er mange kilometer ned til DNT-hytta Torfinnsbu! Og Torfinnsbu er heller ikke verdens navle!

Så forsøkte jeg å trøste meg selv: Teltet er jo laget for klatreekspedisjoner i Himalaya. Vi satte det opp langt fra elva – og langt fra vannet. Vi strammet opp alle bardunene i går kveld. Vi har flere hodelykter. Vi har nok mat, drikke og gass til å bli her i flere døgn. Vi har masse klær som tåler vind og regn.

Vinden tok seg opp enda et hakk, men likevel sank pulsen.

Liggende i en varm sovepose, 1510 meter over Operaen, komponerte jeg en liten arie. Med naturen som orkester. Og en intrikat tekst til tenoren. Av en eller annen grunn ble manuset skrevet i alfabetisk rekkefølge. Here we go:

Allværsjakke.

I september 1991 – for 33 år siden – skrev Aftenposten dette: «En skikkelig allværsjakke er Berghaus Trango Extrem i pustende og vanntett Goretexstoff. Topp kvalitet til snaut 3000 kr.» Om dette var selve startskuddet på bruken av ordet «allværsjakke» er usikkert. Men vi kan i hvert fall glemme bunader med vadmel og sølv. Det er allværsjakka som egentlig er vårt mest nasjonalromantiske plagg.

Beauforts vindskala.

Hvis du studerer maleriet av den britiske admiralen Francis Beaufort (1774–1857) på Royal Museums Greenwich, så ser han umiddelbart ut som en mild og snill mann. Han har brillene i en snor rundt halsen, et oppsiktsvekkende halstørkle og et fast blikk mot horisonten. Kanskje oppfinneren av vindskalaen ble nettopp slik – etter tusenvis av dager ute i flau vind (0,3–1,5 meter pr. sekund), frisk bris (8–10,7 meter pr. sekund), sterk kuling (17,2–20,7 meter pr. sekund) og – ikke minst – orkan (mer enn 32,6 meter pr. sekund)?

Celsius.

I et annet tidstypisk portrettmaleri finner vi svenske Anders Celsius (1701–1744). Det kan se ut som om han bærer en hvit parykk som står i fare for å bli tatt av Beauforts nedre vindskala. Men: Det kan selvsagt være at dette var genietsekte hårfrisyre, også. Celsius ble født inn i en akademisk familie, var fryktelig god i matte og ble professor i astronomi allerede da han var 29 år. Da han skulle bo noen år utenlands, valgte han ikke Norge. Han valgte Frankrike og Italia – muligens grunnet en gryende interesse for hyggelige temperaturer? Uansett: i 1741 foreslo han en temperatur skala med 0 grader som kokepunkt for rent vann og 100 grader som frysepunkt. Senere foreslo to av hans egne landsmenn, Carl von Linné og Daniel Ekström, å snu Celsius’ skala på hodet – og fikk gjennomslag for det. Hvis ikke, hadde vi kanskje snakket med lengsel i stemmen om norske sommerdager rundt 75 grader?

Dialoger om vær.

Hvis allværsjakka er vår egentlige bunad, er været vår nasjonale small talk. Dette fenomenet har til og med fått sitt eget uttrykk: å «snakke om vær og vind» betyr det samme som å snakke om løst og fast. En rekke norske forfattere har imidlertid bevist at slike korthugde dialoger om været egentlig rommer mer enn det man tror. Mye mer.

Ekstremvær.

Natt til første nyttårsdag 1992 blåste det opp hjemme i Ålesund. Det som senere ble kjent som «Nyttårsorkanen » gikk til frontalangrep på byen vår og store deler av Vestlandet, presset store skip opp på land, rev av hustak, veltet biler og trær og skapte enorme ødeleggelser. Statistisk sett er det bare hvert 200. år at vinden blir så sterk som denne natta. Nyttårsorkanen endte med omtrent 29 000 bygningsskader til en verdi av ca. 1,3 milliarder kroner. Det var åpenbart at varslingsrutinene i forkant ikke var gode nok. I etterkant ble derfor bestemt at Norge måtte lage en ny varslingsplan for det som fra nå av ble definert som «ekstremvær». De første ekstremværvarslene kom vinteren 1994–1995.

Fannaråkhytta.

Denne populære DNT-hytta – hele 2068 meter over havet – har visstnok 302 skoddedager i året. Gjester som har opplevd skyfrie dager der oppe blir salige i blikket i årevis. Tidligere var Fannaråken en bemannet værstasjon – og alle fjellinteresserte bør gå inn i NRK- arkivet og lete fram Norge Rundt-reportasjen om de to ansatte der oppe (NRK, 17. februar 1978). Disse fem historiske TV-minuttene forteller noe viktig om både vær, om mennesker – og om en svunnen tid. Les mer om Fannaråkhytta.

«Greit nok».

Typisk svar når en nordmann har stilt en annen nordmann det tradisjonelle spørsmålet «hvordan var været i sommer, da?» Svaret «greit nok» betyr som regel en god blanding av yr, vindstille, regn, sol, sludd, kuling, hagl, 23 plussgrader, sju plussgrader, sauna, nakenbad, gåsehud, varmelampe, mygg, fiskekrok i fingeren, rømmegrøt, torden, softis, knott og lyn.

«Helvete.»

Nordmenns prefererte beskrivelse av stillestående, varm luft og temperaturer over 35 grader.

Instagram.

Har utviklet seg til en nesten like viktig værtjeneste som Yr. Eksempel: ta et bilde av godt vær i Rondane, legg ut bildet på Instagram og skriv «Rondane leverer.» Du er sikret minst 14 likes og tre koselige kommentarer fra noen du gikk på videregående sammen med i 1974.

«Ja.»

Det nordmenn svarer når nordmenn spør «har du sjekket Yr i dag?»

Kontraster.

Det er interessen for kontraster som er den sannsynlige årsaken til at ikke alle nordmenn flytter til Gran Canaria. Det å gå med sjøstøvler og sydvest på en tirsdag i september og deretter – på en onsdag i september – gå med sandaler og badebukse, er muligens kvintessensen av å være norsk.

Det å gå med sjøstøvler og sydvest på en tirsdag i september og deretter – på en onsdag i september – gå med sandaler og badebukse, er muligens kvintessensen av å være norsk.

Lavtrykk.

Et av de mest brukte ordene i offisielle, norske værmeldinger på TV og radio. Betyr som regel at det skal regne i morgen, også. Og i overmorgen. Og ut neste uke. Hvis du likevel ikke googler «restplasser til Syden», er du en ordentlig tøffing.

Millimeter.

Kjent måleenhet for nedbør. Den snart 85 år gamle dagsrekorden på 230 mm har Indre Matre i Vestland fylke. Årsrekorden på 5546 mm har Brekke i Sogn. Ei såkalt «kraftig regnbyge» kan by på over 50 mm.

Nordlysobservatoriet Halde.

En helt unik turistforeningshytte. Du starter i Kåfjord i Alta, følger en historisk vandrevei, overnatter i den gamle steinbygningen fra 1899 – og vil kanskje få oppleve energirike partikler som slynges fra Sola mot din egen planet i en urovekkende fart. Altså nordlys.

O.

Ja, det er sted i Norge som bare heter «O». Du finnet det på yr.no. Kun én lyd. Kun én vokal. Er det ikke poetisk? Stedet ligger i Gran – og de siste 13 månedene varierte temperaturen der fra -24,9 til 26,7 grader. En kontrast på mer enn 50 grader! Det er slik vi nordmenn liker det.

Pent vær.

Visste du at fagfolka – altså meteorologene – deler skydekket opp i åttendedeler? Når himmelen dekkes fra 0 til 2 åttendedeler av skyer, tar de i bruk det praktfulle uttrykket vi alle lengter etter: pent vær. 1–3 av 8 gir lettskyet vær. 3–5 av 8 gir delvis skyet vær. 5–8 av 8 skaper det vi alle frykter: skyet vær.

Yr viser været for over én million steder i Norge og for 12 millioner steder på kloden vår. Når det er færrest brukere? Rundt juletider. Da vet alle nordmenn at vi skal være innendørs, likevel.

«Quality».

Svaret du får hvis du spør en amerikaner om været under Norgesferien. Det er usikkert om hun har opplevd mest sol eller mest regn. Runde fyr. En fyrvokterbolig ytterst på fugleøya Runde som er omgjort til turistforeningshytte. Det kan være fristende å gå ut hit for å oppleve uvær og sterk vind, men det anbefales virkelig ikke. Det fins flere eksempler på folk som har blåst overende.

Snøheim.

Solrenningen. Snytindhytta. Sommerseter. Sollia. Det fins en rekke turistforeningshytter med navn som gir assosiasjoner til været. Det er kanskje ikke helt tilfeldig?

Tåkeheimen.

Kanskje det beste værorienterte hyttenavnet av dem alle. Denne DNT-hytta, vest for Svartisen, er en arvtager til de to trekanthyttene som Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) fikk satt opp for å forske på breen. Navnet «Tåkeheimen» sto over døra på en av de gamle trekanthyttene – sammen med det alternative og underfundige navnet «Institutt for uhensiktsmessig vær».

Utefrokost.

Det nærmeste nordmenn kommer nirvana (lidelsens endelige opphør) i løpet av sommerferien i hjemlandet.

Verdsette.

Vanlig, norsk setningsoppbygging: «Når man nesten aldri opplever fint vær, vet man å verdsette de få dagene man får.» Etterfølges av et lite nikk, stillhet, og et stirrende blikk mot horisonten.

Weather.

Og «Wetter». Pugg disse to glosene – så er du klar for korthugde samtaler med de fleste nasjonaliteter som ferierer i den norske fjellheimen.

Xylofon.

Lyden av regndråper som treffer en kjele som du glemte å legge inn i forteltet ved Langedalstjernet i Jotunheimen før du la deg, kan fort minne om et barn som spiller xylofon. I det uendelige.

Yr.

Vi kommer ikke utenom yr.no – dette himmelske samarbeidet mellom NRK og Meteorologisk institutt. Hvert år blir det satt nye brukerrekorder – og i juli i år ble det satt en helt ny rekord i antall brukere på én uke: 13,5 millioner! Yr viser været for over én million steder i Norge og for 12 millioner steder på kloden vår. Når det er færrest brukere? Rundt juletider. Da vet alle nordmenn at vi skal være innendørs, likevel.

Zzz.

Internasjonalt anerkjent bruk av bokstaver for å beskrive snorking. Noen ganger kan det blåse og regne så mye på ei DNT-hytte at været faktisk overdøver snorkingen på sovesalen. Jeg tror det heter «stiv kuling med mye nedbør» på Yr.

Ærlighet er en dyd.

Men folk er ofte uærlige når de snakker om været. Det er vanlig med 1) overdrivelser, 2) underdrivelser eller 3) apati. Eksempel på kategori 1: «været var helt fantastisk!» Eksempel på kategori 2: «været var ikke så aller verst.» Eksempel på kategori 3: «greit nok.»

Østavind.

I landet vårt snakker vi ofte om vind fra vest. Vestavind er tittelen på både en bok og en TV-serie. Men hva med østavinden? Er ikke den like viktig? Burde ikke den også få sine fortellinger snart? Jeg bare kaster ut en brannfakkel.

Å gå en tur.

Gjerne i alt slags vær. Kanskje dette – akkurat dette – er selve definisjonen på det norske? Oppe ved Langedalstjernet i Jotunheimen gjorde vi nettopp dét. Vi tok på oss ullundertøy, ullsokker, mellomlag, skallbukse, skalljakke, skjerf, lue og votter og gikk ut i den norske sommeren. Så dro vi hetta over hodet, stirret på hverandre og sa: «greit nok».