Hopp til hovedinnhold 

Ut på tur

Grenseland

I Pasvikdalen ligger en ensom DNT-hytte. Tett på fisk, bjørn og en annen bjørn.

– Så, du skal ha sånn søringhatt?

Det er Teo på sportsbutikken i Kirkenes som spør.

– Ja, det er vel det jeg skal ha, svarer jeg.

Mang en vandrer, jeger og fisker har vært innom Teo før de legger ut på arktiske natureventyr. I sentrum av Kirkenes får de utstyr – og gode historier.

Fra butikkhylla finner finnmarkingen frem en hatt med innebygd myggnetting og et myggmiddel han har importert fra Australia.

Så drar han mobilen opp av lomma og viser bilde av sin egen fangst: Et beist av en gjedde, stort som et skolebarn, fanget på russisk side av grensen.

– De er som krokodiller der borte.

Bjørnelandet.

Øst i Finnmark ser verden litt annerledes ut. I resten av Norge kan Vladimir Putin oppleves som en noe fjern skikkelse fra TV-skjermen. Høyt mot nord er den russiske bjørnen helt reell.

Fra Sør-Varanger kan du spasere rett inn i nydelig natur, eller inn i Russland.

På den ene siden av grensa renner vitale elver gjennom gedigne nasjonalparker. På den andre siden ligger et land hvor det planlegges brutale krigshandlinger.

BJØRNHYTTA

  • Laftet tømmerhytte på ca. 35 kvadratmeter.
  • Ligger i hjertet av Pasvikdalen i Øst-Finnmark.
  • 8 sengeplasser (ta med sovepose).
  • Skog omkranser hytta, med kort avstand til vannet Lille-Sameti.
  • Hytta har egen båt, og det er mulig å få fisk, men fisken kan ha vondt for å bite på kroken.
  • En bitte liten vedfyrt badstue ligger tett på hytta. Det kan bades i elva eller i innsjøen.
  • Å nå hytta med bil tar omtrent 1,5 time fra Kirkenes. De siste 16 kilometerne går på grusvei som ikke brøytes om vinteren.
  • Hytta leies som hel enhet og er låst med spesialnøkkel. Kontakt Sør-Varanger Turlag for å leie hytta.
  • Hytta har fått navn etter sin tidligere private eier og har ikke direkte sammenheng med Pasviks bjørnestamme.
 Like nedenfor Bjørnhytta ligger båten klar for bruk. Her ute er det bare myggen som plager deg.

Rovdyr.

Tross Teos oppfordring om å krysse grensa og legge geopolitikk inn som eget turelement betaler jeg for søringhatten, den australske myggoljen og noen svære fiskekroker, og vender snuta mot Pasvikdalen.

Sørover går dalen parallelt med riksgrensen til Russland og ender opp i Øvre Pasvik nasjonalpark, hvor urskog og våtmarksområder henger sammen med den russiske taigaen.

Før jeg lukker døra bak meg, kommer Teo med en siste beskjed.

– Pass deg for bjørnen. Ulv så de også der her om dagen. Og myggen, den kommer nå når vi har over 12 grader.

Grenselandet.

Kulturelt er Pasvik en smeltedigel – hvor kvener, nordmenn, skoltesamer, finner, nordsamer og russere opp gjennom historien har levd side om side med bjørn, ulv, laks, gaupe, reinsdyr, mygg og et hinsides fugleliv.

I denne smeltedigelen har drama og levd liv oppstått i stor skala: grensekonflikter, fornorsking av samer og kvener, vinterkrig mellom Russland og Finland, kald krig mellom Sovjetunionen og Vesten, nazistenes brutalitet i 14 fangeleirer og Den røde armés frigjøring i 1944 – for å nevne noe.

Å komme hit sørfra føles som å besøke et helt annet land. Et grenseland.

Å komme hit sørfra føles som å besøke et helt annet land. Et grenseland.
 Da Bjørnhytta ble del av DNT-familien, ble et stort vindu satt inn i stua.
 En bitte liten vedfyrt badstue ligger tett på hytta.

Grønn skog.

Jeg setter meg i bilen og kjører 45 minutter sørover fra Kirkenes, forbi svære skilt om russiske grensestasjoner. Så tar jeg til høyre inn på en grusvei istedenfor å fortsette rett frem mot nasjonalparken.

Etter 16 kilometers sakte sikksakk-kjøring mellom grusveiens mange hull møter jeg en rød T på et tre. Jeg parkerer bilen og følger stien et par hundre meter. Så står jeg rett foran Bjørnhytta – et smykke av ei hytte.

Brent jord.

Av alt det dramatiske vi kan snakke om fra Pasviks historie, må vi i denne sammenheng innom tyskernes avskjedshilsen i 1944: den brente jords taktikk.

Da Sovjetunionens røde armé kom med full styrke fra øst, satte nazistene fyr på alt og trakk seg vestover. I området øst for Lyngsalpene gikk 17 000 hus opp i røyk. En av de utbrente grunnmurene kommunistene kom frem til, hadde tilhørt turisthotellet i Svanvik. Et toetasjes bygg som var del av et slags hyttenettverk som strakk seg over på det som da var finsk side av grensen. Trolig var fornorskingspolitikk, i et forsøk på å begrense finsk påvirkning på norsk jord, en del av motivasjonen for at huset ble bygd i 1930-årene. Mange år senere skulle akkurat denne bygningen spille en helt sentral rolle for at Pasvikdalen fikk sin egen DNT-hytte.

Da Sovjetunionens røde armé kom med full styrke fra øst, satte nazistene fyr på alt og trakk seg vestover.

Puls Pasvik.

I skogen, 100 meter fra innsjøen ved navn Lille-Sameti, låser jeg opp hyttas hoveddør med spesialnøkkel. Bjørnhytta kan nemlig bare leies som hel enhet. Det gir deg ditt eget luksusliv her i skogen. Bare du og natur en.

Jeg går inn i det første rommet: et mørkt kjøkken med eget spisebord. At hytta brukes lite, er tydelig. Den ti år gamle oppussingen ser flunkende ny ut.

På høyre vegg henger et forheng. Jeg løfter det bort og ser rett inn i hyttas skattkammer: et lyst sove- og oppholdsrom med gedigent vindu.

Jeg legger meg på madrassbenken og kikker ut. Etter hvert merker jeg at blikket vendes like mye innover som ut på trærne. Suset fra hverdagen blir lavere i eget hode.

Jeg kalibreres til omgivelsene. Hjerterytmen kommer nærmere Pasviks puls.

Sauna.

– Selvsagt må du bruke badstua der oppe, sa Dag Norum (63) da jeg møtte den spreke næringslivsutvikleren i Kirkenes før avreise til hytta.

– Her oppe er de fleste halvt finske, så badstue må hytta ha.

Uten Dag Norum er det lite trolig at Sør-Varanger Turlag hadde hatt sin egen hytte, som attpåtil ligger innenfor et LNF-område med strenge regler for hva som kan bygges.

I likhet med svært mange andre finnmarkinger er ikke Norum først og fremst en vandrer. Her oppe er det jakt og fiske som er friluftslivsaktivitet nummer én.

For senjaværingen Dag Norum handler utelivet derimot mest om havkajakk. Derfor engasjerte han seg i Sør-Varanger Turlag da han flyttet hit for en mannsalder siden.

Å få det lokale turlaget til å satse på kajakk var lettere enn å lage en ny kajakklubb. Siden har ting ballet på seg, og Norum oppdaget at en fremoverlent kar i turlaget på et tidligere tidspunkt hadde søkt krigsskadeerstatning for det nedbrente turisthotellet i Svanvik.

Altså den grunnmuren som stod igjen da kommunistene krysset grensen etter nazistenes brutale exit i 1944. For å gjøre en lang historie kort:

Pengene fra krigsskadeerstatningen, som i mange år hadde stått på bok, ble av det lokale turlaget brukt til å kjøpe Bjørnhytta fra en privatperson. Og vips, så fikk DNTs hyttenett sin egen Pasvik-filial.

PASVIKDALEN

  • Dalføre i Sør-Varanger kommune i Øst-Finnmark.
  • Pasvikelva renner gjennom dalen og danner grense mellom Norge og Russland. Å krysse grensen på elva er ulovlig.
  • Lengst sør i dalen ligger Øvre Pasvik nasjonalpark.
  • Området har sin egen brunbjørnstamme, med opp mot 50 bjørner.
  • Her finnes også ulv, gaupe, mårhund, jerv og gnageren bisam.
  • Treriksrøysa ligger sør i Pasvikdalen. Dette er punktet hvor grensene til tre land møtes: Norge, Finland og Russland.

Kilder: Store norske leksikon og www.pasvikelva.no

 Temperaturen i Lille-Sameti blir overraskende høy med tanke på hvor kort Finnmarks sommer kan være. Tross myggen er bading obligatorisk når du besøker Bjørnhytta.

Hatt over hatt.

Etter noen timer bak det store vinduet inne i Bjørnhytta går jeg ut. Der ønsker en vegg av mygg meg velkommen.

Jeg tar på meg søringhatten og minnes Dag Norums tips for å håndtere blodsugerne: «Enten må du være født her eller så må du bare lære deg å ignorere dem. Det er en treningssak.» 

Okei, tenker jeg og starter treningen. Til høyre ser jeg et lite firkantet bygg. En bod eller utedo? Nei, det ligner ikke helt. Jeg åpner døra: Jøss, det er badstua. Knøttliten og helt nydelig.

Jeg tenner i ovnen. Kjenner varmen umiddelbart. Det bittelille rommet oser av den helt riktige badstulukta: ved og gammelt treverk.

Med mygghatten på går jeg ned til vannet, balanserer på steinene i enden av Lille-Sameti. Midtnattssola glinser i vannskorpa mens myggen biter og biter.

Søringhattens nytte begrenses når den bare akkompagneres av badeshorts.  

Bli DNT-medlem

Print er ikke dødt

Reportasjen om Bjørnhytta kan du også lese i Fjell & Vidde utgave 4/2025. Bli DNT-medlem og få magasinet i postkassa.

Bli DNT-medlem
Til DNT.no DNT logo

Du vil kanskje også like disse sakene:

  • Alternativet over fjorden

    Alternativet over fjorden

    Vesterålen er Lofotens kule lillesøster.

    Les mer
  • Triangelrangel

    Triangelrangel

    Hytte til hytte på Hinnøya.

    Les mer
  • Dobbel Lofoten

    Dobbel Lofoten

    Med kajakk og fjellstøvler i verdens vakreste øyrike.

    Les mer