Berg-og-dalbanen

Ut på tur

Midt på Helgeland troner De Syv Søstre. Traversen over denne spektakulære fjellrekken tar deg gjennom et steinland av de sjeldne.

Tekst og foto: Thomas Tervamäki Kleiven

I hjertet av Helgelands skjærgård trår to tursko oppover Stortindens siste høydemetre. Skoene fylles av DNT-frivillig Erlend Neergaard. Han brenner for å legge til rette for andre, slik at også de kan oppleve roen i nordnorsk natur. 910 meter over havet ser han ut over et mektig skue: syv nydelige fjelltopper, i blåmalte høstfarger.

Så stiller han seg spørsmålet alle turgåere i hans sko ville stilt: Kunne jeg gått hele denne traversen på en og samme tur?

Rørt urørt.

Noen turer er sementert på den norske turhimmelen. De er blitt til turer som aldri forsvinner. Turer som blir kultur. Turer vi snakker om, som Besseggen, Galdhøpiggen, Trolltunga og Dronningruta. På Helgelandskysten ligger en tur som har eksplodert i popularitet de siste seks årene.

Traversen over fjellrekken De Syv Søstre er blitt et stjerneskudd på den norske turhimmelen. Her er du ikke alene på tur, men turopplevelsen har noe jomfruelig og urørt over seg, sammenlignet med andre turklassikere.

Naturmedisin.

Det sies at turen over De Syv Søstre har en far, og han het Thor Bergesen. På 1960-tallet flyttet Bergesen fra øyriket Træna, langt ute i havgapet, og inn til Sandnessjøen.

Nær fastlandet vendte han blikket oppover, på leit etter vandreruter i fjellet. Mange lurte på hva han skulle der oppe å gjøre, all den tid det ikke var noe å dyrke i det golde steinlandskapet. Men Bergesen hadde funnet noe han likte der oppe.

Fra 1980-tallet begynte han å merke rute ne i fjellet, slik at flere skulle få oppleve dem. «Den beste medisinen er å komme seg ut i naturen, og den medisinen er helt gratis», sa han ofte.

I 2013 ble han tildelt Kongens fortjenestemedalje for sin innsats, etter å ha merket «nær alle fjellturene på ytre Helgeland med røde T-er», ifølge Statsforvalteren i Nordland.

DE SYV SØSTRE

Fjellrekke på Alstenøya, nær Sandnessjøen.
Består av syv topper som strekker seg opp til 1072 meters høyde.
Rødmerket sti binder toppene sammen.
Hele turen er omtrent 25 kilometer lang, og krever
2900 høydemeter av turgåeren.
Å gå hele turen i ett jafs tar som regel 15–20 timer.
Ett tips fra Rolf Einar Jensen, som har løpt traversen på utrolige 3 timer og 43 minutter, lyder slik: «Start i sør og gå nordover. Porsjoner kreftene, da siste etappe ned fra Botnkrona er ganske dryg».
Fra Sandnessjøen og Omegn Turistforening kan du bestille diplom for gjennomført tur over De Syv Søstre.

I Erlend Neergaards spirituelle reise har meditasjon og utforsking av egen bevissthet spilt en viktig rolle sammen med nordnorsk natur.

Gåturen over alle toppene er en hinderløype av stein og vann.

Topp 2.

Erlend Neergaard er et av de mange tusen menneskene som har nytt godt av Bergesens røde merker. Merkene har vært med på å gi retning i livet.

– Høydemeter er det beste jeg kan spise, sier Neergaard på vei opp dagens andre søster: Kvasstinden (1013 moh.).

Høydemeter har ikke alltid vært en favoritt hos mannen som vokste opp ved foten av disse fjellene. I ungdom sårene og studietiden var han knapt interessert i tur. Han var inaktiv, overvektig og ikke fremmed for eksperimentering med rus. Forvandlingen startet med en kvinne – og fortsatte i en spirituell reise.

Da det ble slutt med kjæresten, gikk Neergaard rett inn i en depresjon. Veien ut av den foregikk i to sko – til fjells og i skogen. Turene ga ham et nytt blikk på fjellene rundt barndomshjemmet.

– Når du er her oppe på toppen og ser ned, på de bitte små bilene, blir hverdagsproblemene uendelig langt borte. Det gir perspektiv og tilhørighet. Disse fjellene har stått her i millioner av år og skal stå her i et par millioner år til. De er til å stole på. Det gir stabilitet i livet, sier Neergaard.

Mens sola går ned over Helgeland, kikker han ut på Træna, Lovund, Hestmannen og Dønnmannen.

– Her føler jeg ingen bekymringer. Alt er sånn det skal være. Akkurat nå kunne jeg ikke plusset på noe eller trukket ifra noe, for å ha det så bra som man kan ha det.

Nær døden.

Kvasstinden er Neergaards favorittplass i hele verden – selv om det var her det nesten gikk galt for ham. For noen år siden, på leit etter en raskere vei ned fra fjellet, skled han på et gruslagt sva.

Der og da opplevde han fullstendig tilstedeværelse mens kroppen skled mot et stup. Tross frykten følte han på overskudd og fikk skapt den nødvendige friksjon. Et par meter før kanten av stupet stoppet kroppen opp.

Mens han lå der, på det harde fjellet, og kjente på følelsen av å ikke dø, så han den mest fantastiske himmelen over seg.

– Jeg husker det som om det var i går: en himmel jeg aldri før har sett. Blåfargen var fantastisk. Den vakreste jeg har sett. Siden har han vært obs på denne følelsen i fjellet: å være helt til stede.

Disse fjellene har stått her i millioner av år og skal stå her i et par millioner år til. De er til å stole på.

– Erlend Neergaard

Topp 3 og 4.

Veien videre, til Tvillingan (980 moh. og 948 moh.), er en berg-og-dalbane av en rødmerket sti. Opp og ned, opp og ned. Gjennom trange juv og forbi kampesteiner, på leit etter den mest hensiktsmessige ruten over en mosaikk av sva, mose, bekker, steiner og kulper.

Å finne stien er krevende. Den siste fjellsiden opp mot Tvillingan ser umulig ut. Den er da for bratt til å være en rødmerket sti? Men nei, det finnes en vei. De røde merkene loser deg trygt frem, til topps.

Veksten.

Da Covid-pandemien stengte oss ned, var det som om et helt folk så nordover. Mange av dem som kom sørfra, kjørte ikke helt til Lofoten. De stoppet på Helgelandskysten og fant Thor Bergesens røde merker.

På De Syv Søstre eksploderte trafikken. Før møtte lokale turfolk «en og anna tysker» i fjellene. Fra 2020 virket fjellene som en magnet på folk som søkte den litt urørte følelsen. For gamle tur-travere var det spesielt å plutselig se så mange unge folk til fjells. Turstiene så jo ut som et sjekkested!

Lokalbefolkningen sa som sant var: Her er det nesten like fint som i Lofoten, men bare en brøkdel av turistene.

Topp 5.

Skjerdingen (1037 moh.) er en av de mest familievennlige søstrene og fungerer som et slags midtpunkt på reisen. Dette er berg-og-dalbanens rolige midtparti før det drar seg til på slutten, i turens bratte finale.

Lårene begynner å mørne, men flytfølelsen er fremdeles god. Å hele tiden «plukke» topper gjør godt for motivasjonen. Hos De Syv Søstre er det aldri langt til neste topp. Du har alltid en godbit i sikte.

Hvis turen gås med telt på sekken kan Tormodsvollvatnet (478 moh.) være et fint sted å sove.

Tro og fjell.

Tidligere kjente Erlend Neergaard på en underliggende misnøye i livet. En følelse som han hele tiden prøvde å unnslippe, men aldri helt forstod hvorfor han følte så sterkt på. Så oppdaget han den buddhistiske tro, og forstod at løsningen på uroen ikke er noe han bare kan tenke seg frem til.

Med buddhismen kom et nytt verdenssyn som henger sammen med den bevissthetstilstanden han søker i naturen.

– Oppmerksom tilstedeværelse er kanskje det beste begrepet på norsk, sier Neergaard.

Tilstanden er lettere å oppnå når turen har en viss lengde. I møtene mellom friluftsliv og meditasjon tilsidesettes hverdagsbekymringene.

– Alle som har gått lengre turer, har kjent på denne magien og dras etter hvert mot den. Du blir hekta, rett og slett, og begynner å elske å være på tur fordi du, for en gangs skyld, er helt til stede.

Topp 6.

1019 meter over havet svever en ørn like under Grytfoten, som er turens sjette søster. Vinden herjer, men ørna dominerer landskapet. Den liker motstanden i vinden. Fuglen foretrekker bevegelse fremfor ro.

Tankene går til De Syv Søstres egen far, Thor Bergesen. Da helsen hans ikke lenger tillot vandring i fjellet, ble livet hardt å leve. En sommerdag i 2017 la han medaljen fra Kongen på sofaen og gikk sin siste tur.

Sønnen Rune, som nå har overtatt farens fjellmerking, sier det slik: «At pappa skulle sitte på et eldrehjem var nok en dårlig løsning».

Tross tragedien lever arven videre. Ørnene følger med på Bergesens rødmerking og de tusenvis av turfolk som nyter godene av fjellmannens dugnadsinnsats.

Alle som har gått lengre turer, har kjent på denne magien og dras etter hvert mot den.

– Erlend Neergaard

Alle som har gått turen fra sør til nord, sier det samme: Siste etappe fra Grytfoten og ned mot havet tar lengre tid enn du tror.

Karma.

Buddhister tror at mennesker får som fortjent: Gode gjerninger fører deg til et bedre sted, mens dårlige gjerninger ikke lønner seg over tid. På sommerferie følte Erlend Neergaard for å gjøre noe godt for andre.

Etter fine uker i Dolomittene, med god mat og utrolig natur, dro han til Sør-Italia for å bygge utedoer på et buddhistisk kloster. Han kaller det dugnad. For ham handler det om å gi slipp på eget ego og gjøre noe som er bra for andre mennesker og for egen utvikling.

Om DNT tenker han litt likt. Der bygger han ikke utedasser, men klopper. Etter årevis med innsats kan turfolket ved Sandnessjøen nå gå tørrskodd til og fra De Syv Søstre. Myrpartiene er håndtert med planker og rødmaling.

– Det gir god karma, sier Neergaard.

– Nesten like god som når jeg lager utedo.

Topp 7.

Botnkrona (1072 moh.) er et mektig skue. Helt i nord av De Syv Søstre ser fjellet ut som en uoverkommelig steindronning. Fra avstand skjønner du ikke hvordan toppen skal nås, men som alltid på De Syv Søstre har noen andre vært her før deg for å vise vei.

Med armer og bein finner du veien opp. Fjellet er farbart for alle som ikke er redd for å bruke armene på tur.