Slottet i havgapet

Ut på tur

Et opphold på Geitungen fyr gir deg høyere himmel og videre horisont.

Tekst Magnus Nyløkken Foto Magnus Nyløkken og Marius Dalseg Sætre

Egil Eriksen (86) fremstår som en robust skikkelse som har ridd av en og annen storm opp gjennom livet. Ikke ulikt det majestetiske fyret som ruver ved siden av ham.

Mannen har seilt på de fleste verdenshav. Først som overstyrmann og så som kaptein på store båter. I 1963 giftet han seg for første gang. Bryllupet stod i april, og i mai dro han til sjøs. Da ble han borte på jobb i to år. Sånn var det på den tiden.

– Jeg hadde 30 år til sjøs. Det gjør noe med deg.

Etterpå gikk han over i fast jobb for Kystverket på Geitungen fyr.

– Jeg kunne jobbe her ute og så reise hjem til familien. Det ble en helt annen nærhet til hjemmet, forteller Eriksen.

– Friheten her ute er noe eget, og jeg kan si at jeg aldri kjedet meg. Det var alltid ting å ta seg til, og så var det den fantastiske utsikten. Bare det å sitte og få med seg morgensola var en opplevelse i seg selv.

Horisont.

Årets lengste dager er i anmarsj, og blankskurte svaberg hilser vennlig velkommen til Geitungen fyr, som nå er DNT-hytte. Sola gjemmer seg bak et slør av grå masse, men har lovet sin ankomst ifølge yr.no.

Trafikken i Haugesund er et fjernt minne. En kjøretur til sørspissen av Karmøy, og en kort båttur senere ligger friheten ute på Geitungen fyr. Betongbygningen på toppen av øya fremkaller greske vibber samtidig som det kan ligne Stortinget i formen.

– Da jeg sluttet som sjømann, lengtet jeg tilbake til sjøen igjen og igjen. Det var mye fint med å jobbe på en båt. For eksempel lange krysninger over store hav. Det var disse horisontene. Hva ligger der i vente? Det gjør noe med oss mennesker. Hva det gjør er ulikt fra menneske til menneske.

Horisont får du også rikelig av på Geitungen fyr. Neste stopp ut fra øya er Shetlandsøyene. Bak horisonten kan det også lure farer, og det er her fyrenes funksjon kom inn.

Det handlet om å sikre innseilingene til de forskjellige havnene, samtidig som de skulle trygge båttrafikken i vanskelige farvann. Fyrene var som en bastion langs hele den lange kyststripa vår.

Kystsatsingen i DNT

Langs kysten er det mange fyr som er tilgjengelige for overnatting. Flere av disse er DNT-hytter.
Fyrene representerer en viktig del av kysthistorien vår og blir ofte kalt kystens katedraler.
DNT er opptatt av å tilgjengeliggjøre kysten for alle. Det å ha en plass å sette ut båten, en sti å gå på eller en hytte/fyr å overnatte i, er viktige fellesverdier. Organisasjonen er nå inne i en periode med strategisk satsing på å tilrettelegge for et aktivt friluftsliv langs kysten. Det er viktig for organisasjonen at generasjonene etter oss også skal ha mulighet til å oppleve et enkelt friluftsliv langs kysten.
Mange steder langs kysten er allemannsretten under press, og DNT er opptatt av at denne holdes i hevd. Gjennom å tilrettelegge med enkel infrastruktur på kysten, ønsker vi å åpne og tilgjengeliggjøre kystsonen for flest mulig. DNT samarbeider med Forbundet Kysten, Friluftsrådenes Landsforbund, Norsk Fyrforening og Padleforbundet om Kystleden (overnattingsmulighet, båter og turruter) om å tilrettelegge for et aktivt kystfriluftsliv.

Den pensjonerte kapteinen Egil Eriksen har mang en historie å fortelle fra et langt liv til sjøs. Det gjelder å vite hva du holder på med når du seiler inn i en orkan ved Azorene med et fullastet conteinerskip. Livet på Geitungen var roligere, selv om det kan storme bra der også.

Fyrene.

Totalt har det vært godt over 200 bemannede fyrstasjoner langs norskekysten. De var små utposter som til enhver tid skulle løse et viktig samfunnsoppdrag: Fyret skulle lyse. Fra solnedgang til soloppgang. 365 dager i året.

Det kan høres enkelt ut, men det var lettere sagt enn gjort. I tidligere tider var ikke teknologien kommet spesielt langt, og det krevdes en god del manuelt arbeid for å holde fyrene i gang.

Ofte lå fyrene isolert til i værharde strøk, noe som ikke gjorde ting lettere. Det var ikke en jobb for alle, men de som trivdes med oppgavene og fant rytmen, ble gjerne lenge i fyrenes tjeneste.

Geitungen.

– Mye var helautomatisert da jeg tok over her ute på 1990-tallet, forklarer Eriksen.

Arbeidsoppgavene stod i kø for fyrmesteren og hans assistenter i tidligere tider. På det meste bodde det tre familier her ute. De hadde sauer og høns og andre husdyr.

Bolighusene ligger litt nede i terrenget, og rundt ser du fortsatt restene av grunnmuren fra smia som en gang stod der. De var flinke til å bruke det jordsmonnet de fant, og på Geitungen dyrket de blant annet grønnsaker.

Eriksen vokste selv opp i Skudeneshavn på Karmøy. I havgapet ut fra Skudeneshavn troner Geitungen fyr i landskapet.

– Geitungen i seg selv var for oss om vokste opp i Skudeneshavn, et majestetisk landemerke. Det var som et slott å se til, og vi hadde en voldsom respekt for dette fyret, forteller han.

Geitungen i seg selv var for oss om vokste opp i Skudeneshavn, et majestetisk landemerke. Det var som et slott å se til, og vi hadde en voldsom respekt for dette fyret.

– Egil Eriksen, pensjonert sjømann og fyrvokter

De siste 10–20 årene har flere tidligere bemannede fyr blitt DNT-hytter. Fyrtilbudet er en del av i kystsatsingen til DNT og gir unike friluftsopplevelser langs kysten vår.

Når fyrbygningen skinner i kveldssola, tar tankene deg til greske øyer og en helt annen byggeskikk enn det vi er vant til her til lands.

Historien.

Geitungen fyr var et av de siste bemannede fyrene som ble bygget i Norge. Hovedhensikten var å sikre innseilingen til Boknafjorden og den trafikkerte skipsleia som går forbi Geitungen.

Fyret har en karakteristisk arkitektur med flere spesielle detaljer, og det ble tegnet av Fyrvesenets ingeniør Jørgen H. Meinich. Det har klare likheter med Makkaur fyr i Finnmark, som Meinich også tegnet. Blant annet er det tre inngangsdører på baksiden av fyret.

– Mange av fyrbetjentene som jobbet på fyrene, kom fra tidligere jobber i skipsfarten og var derfor godt vant med rangordningen til sjøs. Fyrmesteren var øverst på rangstigen på fyrstasjonen.

På Geitungen betydde det at han brukte den noe breiere inngangsdøren midt på fyret, mens de to fyrassistentene skulle benytte hver sin sidedør inn i fyret. Det var kun noen få meter mellom inngangene.

Slik var det her den gangen. Autoritet og rutiner var viktig for å få livet på fyrstasjonene til å fungere, forklarer Eriksen.

Selv om moderne teknologi etter hvert har erstattet menneskene på fyrene, står bygninger og anlegg fortsatt som viktige minnesmerker over sjøfartens og kystkulturens betydning for utviklingen av Norge.

Fyrvesenet ble etter hvert innlemmet i Kystverket, og det er i dag de som forvalter bygningene.

DNT-hytte.

Med de enorme ressursene som har vært brukt av myndighetene på å bygge fyrene langs kysten vår, ville det vært synd om de ble stående tomme og forlatt.

Haugesund Turistforening var blant flere lokale turistforeninger langs kysten som så potensialet i de gamle fyrbygningene.

– Det er viktig å være med på å ta vare på fyrene, samtidig som folk kan komme ut hit og nyte plassen og naturen, sier Karl Andreas Knutsen mens han spretter rundt i det kuperte landskapet på Geitungen.

Solen er i ferd med å bryte igjennom, og den lokale ildsjelen i Haugesund Turistforening har mye å vise frem. Han er selverklært fyrentusiast og brenner for å gjøre kystfriluftslivet tilgjengelig for flere.

– Det å være her ute, er godt for kropp og sjel. Du får hvilt hodet og finner roen på en helt spesiell måte. Det er en annen atmosfære. Sjølufta gjør godt. Akkurat som fjellufta. Etter noen dager faller du inn i en god døgnrytme. Klokka spiller mindre og mindre rolle. Du hviler når du er sliten og spiser når du er sulten, sier Knutsen.

Vi ser at vi ved å tilby unike friluftsopplevelser langs kysten vår, treffer flere og bredere. Det tenker vi er en god ting. Samtidig er vi med på å gi folk en mulighet til å oppleve en del av historien vår.

– Karl Andreas Knutsen, ildsjel i Haugesund Turistforening

– Bruk er den beste form for vern og sørger for at stedet blir holdt ved like, mener Karl Andreas Knutsen. Han og dugnadsgjengen på Geitungen kaller seg fyrforvaltere. Her er Knutsen og Egil Falnes (t.h.) i aksjon under en dugnad.

Kystsatsing.

DNT var lenge mest kjent for å tilrettelegge for friluftsopplevelser godt over tregrensa, men noe har skjedd de siste 20 årene. DNT har kommet ned fra fjellet til der folk bor og helt ut i fjæra.

Så mye som 80 prosent av Norges befolkning bor langs kysten vår.

– Kystfriluftsliv er vårt nærfriluftsliv, og det er en viktig del av friluftslivet vårt, forklarer Knutsen i Haugesund Turistforening.

Han har definitivt brukt fjellet mye, men har også vært én av pådriverne for at DNT skal ta et større eierskap til kysten.

Haugesund Turistforening var tidlig ute med å gjøre fyrstasjoner til DNT-hytter. Sammen med de svært populære Flokehyttene og nyåpnede Villa Vibrandsøy har de nå et nær sagt komplett kysttilbud. Flere DNT-foreninger kommer nå etter som en del av en større kystsatsing i DNT.

– Vi ser at vi ved å tilby unike friluftsopplevelser langs kysten vår, treffer flere og bredere. Det tenker vi er en god ting. Samtidig er vi med på å gi folk en mulighet til å oppleve en del av historien vår, avslutter Knutsen før han setter i gang dagens dugnadsøkt på Geitungen.

Frihet.

Den pensjonerte sjømannen Egil Eriksen står og holder seg i rekkverket og skuer utover horisonten fra Geitungen fyr. Det er som om han står på broa på en båt som er på vei inn i turbulent farvann.

Kanskje har han aldri gått helt i land, og en del av tankene hans vil nok alltid søke mot sjøen og en ukjent horisont.

– Du er isolert her ute, men friheten jeg kjente da jeg var på sjøen, kjenner jeg på Geitungen også. Friheten overvinner ensomheten.