Hopp til hovedinnhold 

Ut på tur

Ingen grenser

Konrad Åsnes (21) ble lam i en stupeulykke. Likevel stupte han ut i eventyret Norge på tvers.

– Dette var den beste uken jeg har hatt siden jeg ble lam.

Konrad Åsnes (21) oppsummerer vinteruken enkelt. Sammen med en liten gruppe på fem har de slitt, dratt, kost og kavet seg gjennom 120 kilometer. Fra Stjørdal i vest til svenskegrensen i øst.

Konrad i en egenbygget sitski, Birk og Tilde med pulkdrag foran – og resten av gruppen brøytende foran for å lage et best mulig spor fremover. Og det er ingen selvfølge.

For fire år siden, i 2020, var han med DNT ung på tur i Stavanger og skulle bade i Godalen.

– Det var en stupeulykke, vi hadde badet og grillet og vært ute i vannet flere ganger. Så skulle jeg og én annen ut en siste gang. Jeg stupte, traff bunn og brakk nakken umiddelbart, forteller han.

Konrad ble liggende med hodet ned i vannet, men fullt bevisst.

– Det var ubehagelig å ligge i vannet, jeg trodde jeg skulle drukne. Jeg fikk ikke med meg hvem det var, men det gikk ganske kort tid før noen hadde dratt meg opp, sier han.

 Gruppen gikk turen fra øst til vest, med start fra Stugudalen mot Nedalshytta for en mest mulig behagelig første dag.

Den aktive unggutten ble hastet til sykehus hvor han ble operert kun tre timer etter ulykken. Så fulgte et halvt år med rehabilitering og oppfølging. I dag har ingen førlighet i underkroppen og begrenset motorikk i hendene. Men ut, det skulle han.

– Jeg skulle ut igjen med en gang. Det endte med at vi dro på hyttetur i hjemtraktene. Da ble jeg båret inn på båre, men det var slik det skulle være, sier Konrad.

– Vi hadde ikke lyst til å endre turvanene våre. Det skulle være de samme opplevelsene som før, så valget var egentlig lett. Dette var noe vi skulle få til.

For en vennegjeng som er mest glad i lengre, tyngre turer, ble det derfor også helt naturlig at det ikke var noe de skulle gi slipp på. Tvert imot. Vanskelighetsgraden skulle opp.

– Vi lurte på om vi skulle gå Norge på tvers. Vinterstid. Det er en ganske heftig tur, også for funksjonsfriske.

NORGE PÅ TVERS

  • 120 kilometer og 7 dagers tur fra Trondheimsfjorden til svenskegrensen. Turen går innom DNT-hyttene Kvitfjellhytta, Prestøyhytta, Schulzhytta, Ramsjøhytta, Storerikvollen og Nedalshytta.
  • Turen går fra skog og myr til fjellandskap, med spektakulær utsikt over Sylanmassivet på etappene mellom Ramsjøhytta, Storerikvollen og Nedalshytta.
  • Passer for erfarne turgåere.
  • Norge på tvers en av DNTs SignaTURer – nøye utvalgte, kvalitetssikrede og varmt anbefalte langturer.
 Konrad forteller at ulykken som førte til at han knakk nakken ikke skal være i veien for et best mulig friluftsliv. Her er han på vei ned i den spesialtilpassede sitskien.
 – Vi gikk over ende maks ti ganger om dagen – og det er bra til å være meg. Det er fortsatt vanskelig, men mye enklere enn før, forklarer Konrad.

Norge på tvers strekker seg fra Trondhjemsfjorden i vest og helt inn til riksgrensen mot Sverige. 120 kilometer som vanligvis deles opp over rundt syv dager.

Konrad begynner forberedelsene høsten i forveien. En bekjent, en lokal Reodor Felgen, hjelper gjengen med å bygge om en innkjøpt sitski, et produkt som enkelt kan skildres som en rullestol med ski istedenfor hjul.

Den velter mye, så nå bygges den ut for å tåle fjellski. Den gis et understell som gir Konrad støtte i overkroppen.

– En skulle kanskje tro det var frustrerende å prøve og feile seg frem til noe som fungerte, men det var mer nysgjerrighet som var ute og gikk. Jeg visste jo ikke hvordan jeg skulle komme meg fremover, og det å kjenne at det blir enklere, gir mye mestringsfølelse, sier han.

To nære venner, Tilde og Birk, pekes ut som førere. Sammen optimaliserer de planen for vinterens eventyr.

De har gått turlederstigen i DNT, og Tilde er ofte organisator for turene de drar på. Det var hun også på ulykkesdagen i 2020.

– Det var traumatisk, men det at Konrad håndterte det så godt gjorde det lettere for oss også, selv når det var en så stor omfattende livsendring for ham. Han er en person som alltid har lyst til å være med på alt, og det var ganske åpenbart at vi fremdeles skulle ha det kjekt på tur sammen, for han er en fest av en person, sier hun.

– Men vi er avhengig av et godt team på tur. Alle må være klar over at det kommer til å bli tungt, at vi må gå omveier rundt de lengste motbakkene og at vi må rullere på oppgavene når det er behov for det.

Konrad opplever at stadig flere DNT-hytter blir mer tilrettelagte og tilgjengelige.

– Faktisk er det ofte de eldste hyttene som er best, men samtidig skal ikke alt tilrettelegges heller. Naturen bør få være som den er.

Det var traumatisk, men det at Konrad håndterte det så godt gjorde det lettere for oss også, selv når det var en så stor omfattende livsendring for ham.
– Tilde
 Tunge motbakker opp mot Ramsjøhytta. Tilde, organisator og turleder, forteller at hun mye heller ville dra på Konrad enn på den tilsvarende tunge pulken. – Pulken hverken snakker eller forteller vitser, sier hun.
 Prestøyhytta, en soleklar favoritt blant de syv turdeltagerne. Her fikk de solnedgangen inn gjennom vinduet, og det ble boller, kortspill og lokalradio til langt på natt.
 Storerikvollen i kveldslys etter turens lengste etappe.

Vennegjengen trener gjennom vinteren. Dyp snø, myk snø, tung snø, alt skal mestres, og rundt påsketider setter de av gårde.

– I starten er det fantastisk. Jeg staker, Birk og Tilde bytter på å dra med et pulkdrag, himmelen er rosa, og det er egentlig først på dag tre det blir tyngre. Da måtte vi bakse oss inn gjennom vinduet i en nesten helt nedsnødd hytte, forteller Konrad.

Gruppen må ut av det samme vinduet på Ramsjøhytta neste morgen før de fortsetter inn i et hvitt tåkehav. En sliten sitski må repareres og får nye improviserte skitupper, før været igjen viser seg fra sin beste side.

– Resten var en dans på roser. Nypreppa skiløyper, sol og vind fra siden. På slutten tror jeg ikke vi veltet en eneste gang. Det har aldri skjedd før, og vi skremte vekk flere skiløpere der vi kom med sitski, pulk og middels god styring nedover bakkene. Det ble et eventyr av en tur.

Nå er Konrad Åsnes blitt den første lamme personen til å gå Norge på tvers vinterstid, og det planlegges for nye ekspedisjoner.

– Vi tenker å lage oss en variant av langturen Saga, så vi kommer oss fra Lillehammer til Snøhetta neste vinter. Vi må bare finne ut av logistikken først.

KJEKT Å VITE OM Å GÅ TUREN PÅ VINTEREN

  • De fleste som går ruta på vinteren starter ved svenskegrensa og går mot Stjørdal.
  • Det er ikke bilvei til Nedalshytta på vinteren, så turen må da startes (eller avsluttes) i Stugudal. Det er ca. 18 km fra Stugudal til Nedalshytta.
  • Det er helårs vintermerking fra Stugudal til Nedalshytta og hele veien fra Nedalshytta til Schulzhytta, men ikke videre derifra til Stjørdal.
  • Det anbefales å avslutte turen før du kommer ned til Stjørdal pga. dårlige skiforhold, og store deler av etappen går langs trafikkert vei uten gangfelt. Det anbefales at turen avsluttes (eller startes) ved Festningsveien i Hegra.
  • Normalt mulig å gjennomføre i perioden januar til april ved en "normalvinter".
Bli DNT-medlem

Print er ikke dødt

Reportasjen om Konrad som staket Norge på tvers kan du også lese i Fjell & Vidde utgave 1/2025. Bli medlem og få magasinet i postkassa.

Bli DNT-medlem
Til DNT.no DNT logo

Du vil kanskje også like disse sakene: