– Velkommen til øya, sier en myndig mannsstemme.
Tre lettere rustne padle-kropper har akkurat klart balanse kunsten det er å komme seg ut av fullastede kajakker uten å plumpe eller snu kajakkene opp ned.
Nå puster vi lettet ut, samtidig som vi stifter nærmere bekjentskap med hyttevert og fyrvokter in spe, Eivind Stølan (49), på Lyngør fyr.
Sørlandet.
Bare smaken av ordet gir varme assosiasjoner og bløte konsonanter. Det er tusenvis av blankskurte holmer og skjær.
Faktisk er det så mange skjær at det trekkes frem som Norges fineste skjærgård. Det er idyll akkurat slik Postgirobygget synger om i den udødelige sommerhiten med samme navn fra 1996: «Det var sommerfri, Det var sjø og magi ... Og en sol som farga himmelen rød».
En sjelden miks som har blitt de få forunt. For hvis du ikke kommer herfra, må du ha tilgang til en feriebolig eller båt som med tiden koster en hel haug med riksdaler å få tak i.
Heldigvis er noe i endring, og kajakk kan være din nøkkel til dette forjettede land.
– Jeg føler meg utrolig heldig som får lov til å være her en uke i året. Det å møte nye folk i tillegg til å sitte her og se utover havet, det er fint altså, forteller fyrvokter Stølan etter at vi har innlosjert oss i den store betjentboligen på Lyngør fyr.
Fyrlykta på Kjeholmen ble tent første gang i september 1879, og på det meste var det tre bofaste familier som tok seg av drift og vedlikehold av fyret. Med tiden ble mer og mer av fyrdriften automatisert, og fyret ble avbemannet i 2003.
I dag har Kystverket et samarbeid med Aust-Agder Turistforening (AAT) som tilgjengeliggjør stedet for allmennheten.
Eivind Stølan har bakgrunn som frivillig i DNT på Østlandet, men det er kajakkinteressen som har gjort at han nå har vært med i en rullerende hyttevertskaps-tjeneste på fyret over flere år.