BLÆJA

Har du hørt om fjellet Blæja i Sunnmørsalpene? Vi har skiftet bleie der oppe, 1420 meter over Hjørundfjorden, flere ganger.

Jeg innrømmer det. Noen mener at randoturer med små barn i bæremeis er noe tull, men jeg mener at det kan forsvares når forholdene er gode nok. Med «gode forhold» tenker jeg på intet mindre enn dette (kall gjerne disse punktene for Bæremeisrandovettreglene):

• det må være blå himmel, og strålende sol, og nærmest vindstille, og ikke spesielt kaldt (med andre ord: Det er en såkalt drømmedag på seinvinteren)

• det er hverken betongskare eller bunnløst pudder, men det vi alle liker å karakterisere som «gode snøforhold»

• snøen har satt seg og det er lav skredfare – både ifølge Varsom-appen og dine egne analyser

• bruk sikkerhetsutstyr som skredsøker, spade og søkestang

• du velger en enkel tur hvor dere kan gå skredsikkert hele veien – opp og ned

• du er en erfaren skikjører som har veldig god balanse – både oppover og nedover

• barnet ditt er minst 10 måneder gammel, klarer å sitte oppreist helt selv, er i godt humør, mett og fornøyd, og har varme og vindtette klær på seg

• barnet beskyttes mot sol og stråling ved hjelp av solbriller, klær og solkrem med høy faktor

• du tar mange pauser hvor barnet kan komme ut av bæremeisen og bevege seg litt

• dere (ja, dere er selvsagt flere voksne på denne turen) har med både liggeunderlag, sovepose og vindsekk

• dere snur hvis barnet gir uttrykk for å fryse eller mistrives

• barnet får på seg en hjelm under nedkjøringen

• du kjører relativt sakte og oppsiktsvekkende kontrollert på vei ned – og tenker likt som medlemmene i Norsk Tindeklub på 1920-tallet: «det er forbudt å falle».

Når alle disse punktene går opp i en høyere enhet, vil du sannsynligvis høre jubelrop fra det vesle mennesket som sitter på ryggen din. Jubelropene kommer fordi det er så gøy å få være med på randotur.

Dere har sådd et frø hos junior. Helt uavhengig av hvilket fjell dere går på.

LANGRENN + ALPINT

Men for all del: Dere trenger ikke ta med barna på bæremeisrando hvis dere ikke føler for det. Pulkturer i slakere terreng er lettere å gjennomføre – og like morsomt.

Det aller morsomste er uansett den første dagen barnet ditt tar på sine egne ski. Kanskje barnet har fylt to, fire eller seks år. Det spiller ikke så stor rolle. Den første skidagen er likevel en hellig stund.

Nå begynner den spennende balansetreningen for barnet – og gjerne en liten tålmodighetsprøve for mamma og pappa.

Noen foretrekker å starte med alpinski, andre holder en knapp på langrennsski. Hva med å begynne med begge deler – nærmest samtidig?

Husk at alt av utstyr kan kjøpes brukt – eller kanskje lånes av familie og venner.

Barnets balansetrening går raskere – og får gjensidig positiv effekt – hvis dere går på langrenn den ene dagen og står i barneheisen den andre.

Det endelige målet – et stykke der framme – er jo at junior kan bli med dere på rando.

Og hva er rando, egentlig? Jo, en mirakuløs kombinasjon av langrenn og alpint.

HAUGEN BAK HYTTA

Etter noen få vintersesonger behersker barnet ditt både langrennsski og alpinski – og storkoser seg i snøen fra november til mai.

Kjør gjerne så mye som mulig utenfor preparerte løyper og traseer – det skaper den beste randosimulatoren.

Kanskje det er nå dere begynner å tenke på den aller første randoturen sammen? En tur som gjerne kan gå til den vesle haugen like bak DNT-hytta. Gi haugen et navn. Heter datteren din Andrea? Ja, da skal dere kanskje opp på Andreatinden i dag.

Her er noen ydmyke tips til denne vesle, men livsendrende ekspedisjonen:

• finn fram noen gamle feller i boden eller lån av naboen

• fest disse fellene under barnets langrennsski – og bruk elektrikerteip på bakenden hvis det er nødvendig

• legg barnets hjelm og alpinstøvler i sekken din – og fest juniors korte alpinski til skistroppene på utsiden av sekken

• ikke glem å pakke med spade, søkestang, ekstra klær, mat, drikke og hjelm til dere begge

• kjør gjerne en full repetisjon på tipsene i Bæremeisrandovettreglene

• la barnet gå med passelig lange skistaver med gode trinser

• gå sakte, menneske!

• la turen være målet – ikke først og fremst Andreatinden

• hva du gjør hvis barnet spør om du kan fortelle et eventyr underveis? Du forteller et eventyr. En lang og intrikat fortelling. Og hva gjør du hvis du ikke husker et eneste folkeeventyr fra Asbjørnsen og Moes bøker? Da finner du på en historie selv. For eksempel om trollet som bor bak et fjell og roper «rando, rando, rando» så hele fjellheimen kan høre det – fra Glitterheim til Rabothytta. Kanskje et annet troll roper «telemark, telemark, telemark»? Eller «fjellski, fjellski, fjellski»? Ikke vet jeg.

• kos dere leeeenge i lunsjpausen – gjerne med innslag av usunn mat • skift fra langrennsstøvler til alpinstøvler – raskt og effektivt – i god tid før dere skal kjøre nedover. La junior stå på et sitteunderlag – slik at strømpene ikke blir våte.

• legg langrennsstøvlene i sekken og fest langrennsskiene utenpå

• slå stavene lett mot hverandre – nærmest rituelt – for å signalisere at dere begge to er klar for nedkjøringen

• velg en 100 prosent trygg og overkommelig linje ned fra haugen

• kos dere sammen i urørt snø

• fell en gledeståre

• randoski kan være ren poesi.

RANDOFAMILIEN

Barna kan gjerne gå med langrennsski på vei oppover og bytte til alpinski før nedkjøringen helt fram til 10–12-årsalderen.

Fordelene er flere: Langrennssko og langrennsski er mye lettere å gå med enn randoski og randostøvler. Og alpinskiene, alpinstøvlene og alpinbindingene som er ment for bruk i skisenteret er gode og stabile. I tillegg er barnet ditt gjerne godt vant med å kjøre nedoverbakker på dette skiutstyret.

Når dere føler at tiden er inne, kan dere investere i randobindinger og randostøvler til arvingen. Flere produsenter lager egne versjoner av dette utstyret til de minste.

Den nye typen juniorrandobindinger har en bedre utløsermekanisme for lette skikjørere – og de nye randostøvlene er lettere og fins i mindre størrelser enn tidligere. Det er allerede mulig å kjøpe denne typen utstyr på bruktmarkedet.

I din lokale sportsbutikk kan du få hjelp til å skru juniorrandobindingene på en brukt junioralpinski – som gjerne kan være 10 cm kortere enn barnets høyde.

Når barnet har vokst i høyde, kan dere bare flytte bindingene over til enda lengre alpinski. Eller eventuelt lette, juniortilpassede randoski. Slik skiene blir lenger og lenger, kan også randoturene med barna bli lenger og lenger. 

Plutselig står dere på en snøkledd tind i Jotunheimen, i Sunnmørsalpene, i Lofoten eller Lyngen. Sammen. Barnet ditt ser utover fjellheimen, studerer alle mulighetene.

Så ser hun på deg – og slår stavene lett mot hverandre. Nærmest rituelt.

Jeg lover deg: Dette er det vakreste øyeblikket som fins.