Den røde tråden

Ut på tur

Turboklubbene er DNTs gave til småbarnsforeldre. Nå skapes stadig nye leirbål – som gjør friluftslivet større for de minste.

Tekst og foto Thomas Tervamäki Kleiven

– LØYPE!

Ved et skogholt i Nord-Trøndelag løper barn med hodelykt rundt som gærninger. Foruten å samles for å være utendørs er ikke aktiviteten nøye planlagt.

Det som skjer, det skjer. Og det som nå skjer er at barna farer ned bakken på akebrett i en voldsom fart.

Et vræl. Et smell. Noen hyl. Krangling. Mer krangling. Så: Latter. En klem. Ei hand å holde i.

– Vil du være med på en tur til?

Uhelse.

Bare fem år er gått siden DNTs turboklubber så dagens lys, men nå er DNTs fritidstilbud for de minste godt synlig over store deler av landet. Spesielt det siste året har tilbudet vokst kraftig.

Barna som aker gjennom skogen i Nord-Trøndelag, tilhører Skogn Ronglan Turboklubb. Klubben ble startet for ett år siden og samler 20–30 barn annenhver uke for å leke og mestre ute i det fri.

Vivian Lunde Tidemann (39) er initiativtager og primus motor for denne turboklubben. Hun engasjerte seg fordi hun tror samfunnet trenger dette.

– Motivasjonen min er uhelseproblemene hos barn og unge. Det er ingen tvil om at vi har en jobb å gjøre med neste generasjon, og at skjermene vi omgir oss med, har noe med saken å gjøre, sier Lunde Tidemann.

I samfunnet ser hun økning i psykisk uhelse og kjenner på et ansvar for å snu trenden. Gjennom turboklubbene ønsker hun å vise at det finnes lett tilgjengelige fritidsalternativer til skjerm, som alle kan ta del i.

– Jeg tenker at vi som samfunn har bomma på noe. Med dette tilbudet ønsker vi å legge til rette for at unge lykkes i naturen.

– Hjelper det folks psykiske helse å lykkes i naturen?

– Ja, jeg tror friluftsliv er en vei å gå for å håndtere livet. I naturen opplever barna mestring, utfoldelse og fri lek, sier Lunde Tidemann før hun følger rekken av hodelykter og finner frem til gledeshylene i den mørke akebakken.

TURBOKLUBBER

DNTs tilbud til de yngste barna, opp til 12-årsalderen.
Det finnes omtrent 100 turboklubber i Norge, organisert i lokale fritidsklubber og drives av frivillige.
Satsningsområde for DNT siden 2021.
Klubbene er opptatt av fri lek og læring om naturen.
Aktivitetene varierer med årstidene. Målet er å lære barna et enkelt og naturvennlig friluftsliv gjennom lek, undring, utforsking og fellesskap.
Nord-Trøndelag har to store klubber som møtes annenhver uke, og samler mellom 20 og 100 barn hver gang.
Etter at disse to turboklubbene ble etablert, tidlig i 2025, har DNT Nord- Trøndelag doblet deltagerantallet på sine aktiviteter.

Mellom aking og bålkos tar 6-åringen Iver en klatreøkt i skogen.

I Skogn Ronglan Turboklubb serveres det fart og flammer til både barn og voksne.

Turbovekst.

Landet rundt finnes det omtrent 100 turboklubber. I DNT Nord-Trøndelag satte turboklubbsatsningen fart da nyansatte Øystein Hovli Sørensen (31) fikk spesielt ansvar for barn og ungdom.

– For DNT er den røde tråden viktig, sier Hovli Sørensen, som tidligere var pedagog og leder i en friluftsbarnehage.

– Vi ønsker å tilby en rød tråd for friluftsliv som folk følger gjennom hele livet, fra de er født til de blir voksne. DNT skal være en ledesnor og støttespiller, som hjelper folk å leve ut sitt friluftsliv. Tidligere har DNT hatt et begrenset tilbud til de minste barna.

Nå ser Hovli Sørensen at denne tendensen er i ferd med å snu.

– Turboklubbene gir barnefamilier en ekstremt god mulighet for å bygge varige friluftsvaner fra barna er små.

VROOOOM!

I Skogn suser barna nedover bakken – i full fart, uten å se seg for. Like nedenfor, der bålet lyser opp mørk vinterhimmel, er en lyslenke hengt opp i skogen. Når barna kommer inn i sonen, og turboklubben finner sin egen puls, kjenner de frivillige kribling i magen.

– Jeg blir energisk og i godt humør av å se barna kose seg, sier Vivian Lunde Tidemann.

Som forelder kjenner hun på hvor mye lettere det er å komme seg over dørstokken når de er sammen om dette. Denne dagen skal de ut uansett vær og hverdagsstress.

Over henne klatrer 6 år gamle Iver til toppen av treet. Til tross for 8–9 meters høyde ned til bålflammene virker ikke mamma Line Haugnes nevneverdig bekymret.

– Han har klatra høyere før, sier hun og skryter av fellesskapet som trekker dem ut på turbokveldene.

– Her kan vi gi ungene det de synes er artigst: unger å leke med.

– Vil barna alltid være med?

– Vårt eldste barn vil noen ganger ikke, men synes alltid det er artig når vi kommer hit. Han treklatreren derimot er ikke vond å be. Han vil alltid bli med.

Vi ønsker å tilby en rød tråd for friluftsliv som folk følger gjennom hele livet, fra de er født til de blir voksne. DNT skal være en ledesnor og støttespiller, som hjelper folk å leve ut sitt friluftsliv.

– Øystein Hovli Sørensen, DNT Nord-Trøndelag

Øystein Hovli Sørensen tror det er livsviktig å skape gode varige frilufts - vaner, og samtidig lære bort at det finnes andre måter å være aktiv på enn å løpe 4X4-intervaller.

Sug i markedet.

Øystein Hovli Sørensen tror balansen mellom organisert og uorganisert er en viktig suksessfaktorfor turboklubbene. Barna leker fritt, men får hjelp av ytre rammer.

Da han jobbet i barnehage, så han ofte hvordan familier med barn under fem år savnet en møteplass. Før barna begynner på organisert idrett, mangler mange en sosial arena for lek, mestring og utfordring.

– For 20 år siden var det nok mer vanlig at barnefamiliene møttes ute for å leke. Nå går ikke dette like automatisk, og jeg tror dagens samfunn trenger et avtalt opplegg for at leken skal oppstå, sier Hovli Sørensen.

Derfor har turboklubbene blitt noe barn «går på»: en fast aktivitet, som finner sted hver uke, til samme tid, og som kan plottes fast inn i kalenderen, på lik linje med fotballtrening eller teaterøving.

– Turboklubbene skaper fantastiske hverdagsøyeblikk i naturen, for store og små, sier Hovli Sørensen.

Støggfort.

I Skogn har klatreren Iver kommet ned fra treet for å grille ribbe (!) på bålet. Så løper han bort til akebakken. Der lærer han fort at det er lurt å flytte seg fra løypa for å unngå sprettballeffekten et sammenstøt med akerne fører med seg.

– Det går jo støggfort, roper frivillig Bodil Veie (36) med et bredt glis om munnen og konstaterer at det heldigvis er kort vei til nærmeste sykehus.

For DNT er det viktig at turboklubbene viser at friluftsliv er noe alle kan gjøre, i eget nærområde. Øystein Hovli Sørensen ser at mange familier føler friluftslivet ikke er for dem.

– Populærkulturen viser dessverre mer og mer av det ekstreme friluftslivet. Det er Lars Monsen som går Canada på tvers eller Norge på langs, og fartsrekorder på Seven Summits. Slik distanseres mange fra friluftslivet og kommer aldri inn i det, sier Hovli Sørensen.

Han tror turboklubbene gjør friluftslivet mer tilgjengelig for folk.

– Like viktig som kampen mot skjermbruk er kampen mot inaktivitet. I dag hørte jeg på nyhetene at en av fem unge sliter med fedme, sier Hovli Sørensen.

Han tror ikke vi kommer oss unna kampen mot skjerm, men ser viktigheten av å innarbeide varige friluftsvaner hos flere barn.

– Skjermen har kommet for å bli, men vi kan lage pusterom som gjør det enklere for foreldre å velge noe annet enn skjerm i hverdagen.

– Vi ønsker at turboklubbene skal skape fantastiske hverdagsøyeblikk i naturen, for både store og små, sier Øystein Hovli Sørensen.

I Turbopasset kan barn registrere fjelltopper som er besteget, hytter som er besøkt og vesener de har truffet på tur i sitt nærområde.

Organisering.

I hverdagen møter de fleste barn et gjennomorganisert opplegg, hvor de får beskjed om hva de skal gjøre, og korrigeres hvis de gjør ting på en annen måte enn de voksne har planlagt. Også turboklubbene tilrettelegger for barna, men på en annen måte enn i idrett og kultur.

– Vi merker godt at mange unger trives med et tilbud som ikke er konkurransepreget, hvor de bare kan være i lag og leke, sier Bodil Veie og forteller at de alltid har en plan for kvelden, men så lenge ungene har det kult, er målet oppnådd.

– Akkurat hva barna gjør er ikke så viktig. Det viktige er hvordan de håndterer utfordringene og leken de møter utendørs, sier Veie.

Synet av 20 barn som tar helt av nedover akebakken får henne til å glise bredt.

– Jeg blir varm inni meg når jeg ser dem mestre dette uten at vi voksne legger oss oppi hva de holder på med. Hvordan kan man ikke bli glad av å se barna renne tulling nedover her?

Siste tur.

Nede ved bålet står 8 år gamle Liva. Hun må motvillig pakke sakene. Det er blitt leggetid for de minste.

– Det var en superbra dag, sier hun med et stort smil.

– Hvorfor det?

– Fordi det er morsomt å være i naturen. Her har vi så mye frilek.

– Hva er det artigste med turboklubb?

– Å leke.

– Er det artigst å leke ute eller inne?

– Ute, fordi da får vi frisk luft, og kan gjemme oss på nye plasser.

Venninnen Ella står like ved. Hun ser opp med forventning i øynene.

– Pappa, kan vi ta en runde til?

FYSISK AKTIVITET

Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling.
Barn i alderen 6–12 år bør være fysisk aktive minst 60 minutter daglig. Å bli andpusten er sunt.
Minst tre ganger i uken bør barnet gjøre aktiviteter som bedrer utholdenhet og styrker muskler og skjelett. Disse aktivitetene bør oppleves anstrengende.
Svært aktive barn må få tilstrekkelig hvile og næring.
Kilde: Helsenorge.no

SKJERMRÅD

Barn under 2 år bør unngå skjerm helt. Voksne som er sammen med dem bør begrense sin skjermbruk.
På fritiden bør barn mellom 2 og 5 år maksimalt bruke 0,5–1 time på skjerm. Voksne bør engasjere seg i det som skjer på skjermen, og snakke med barna om hvordan digitale opplevelser påvirker tanker og følelser.
Barn mellom 6 og 12 år bør maksimalt bruke 1–1,5 time av fritiden på skjerm, gjerne mindre. Unngå at barnet bruker sosiale medier og vær obs på aldersgrenser.
Voksne må begrense egen skjermbruk, og unngå at skjerm brukes for å trøste eller avlede barn fra negative følelser.
Unngå å bruke skjerm under måltider, og sørg for at skjermbruk ikke går på bekostning av barnets behov for fysisk aktivitet.
Kilde: Helsedirektoratet og Regjeringen.no