Første gang hun hørte om planene, klarte hun ikke å ta dem seriøst. At vi i Norge skulle bygge gondolbane opp til kanten av en nasjonalpark?

– Det hørtes så tullete ut at jeg ikke trodde på det, sier Anne Cecilie Kapstad (49).

Nå har den turglade rektoren ved Vassenden skule forstått at dette ikke er tull, men 2020-tallets måte å utvikle turistattraksjoner på i norske distrikter. Det naturbaserte reiselivet er i vinden.

Ved hennes bygd, Jølster i Sunnfjord, er planen å bygge en gondolbane som årlig skal frakte 75 000 turister opp til kanten av Jostedalsbreen.

– Jeg er ikke sint, sier Kapstad.

 – Jeg vil bare at folk skal forstå at dette ikke er et vanlig område. Dette er randsonen til en nasjonalpark. Rett ved et område vi har lovet å bevare som det er.

I Norge har vi alltid gått til topps.

Vi har ikke hatt for vane å ta motoriserte snarveier. Skal vi opp, tar vi beina fatt.

Noen unntak har vi riktignok hatt: En håndfull alpinanlegg har gjort fjellet tilgjengelig også utenfor skisesongen. Både Narvik, Voss, Strandafjellet og Hafjell har gondoler som frakter folk til fjells - både med og uten ski. I tillegg har Tromsø, Bergen og Rjukan hatt egne gondolbaner, som ikke er tilknyttet alpinanlegg.

Men de urørte fjellene, som ligger bortenfor byer og alpinanlegg, har hele tiden vært forbeholdt de som beveger seg for egen maskin. De som virkelig vil. Og kan. Og for vannkraften da. Og nå også for vindkraften.

Men turfolket har måttet gå. Frem til nå.

I 2025 planlegges gondolbaner i et omfang vi aldri før har sett.

Hvis utbyggerne får det som de vil, kan vi ha syv nye norske gondolbaner innen 2030. Gondoler anses som løsning på en rekke utfordringer. Deriblant fraflytting, skrantende lokaløkonomi, besøksforvaltning og aktivisering av cruisebåt-turister.

En lignende utvikling har for lengst funnet sted i Alpene – hvor det føles som om hvert eneste dalføre har gondolbane. På tysk side av Alpene oppstod et begrep da utbyggingen hadde pågått en stund: landskapsspising.

– De så hvordan fysiske konstruksjoner spiste opp landskapet. Reiselivet ble en landskapsspiser, sier Carlo Aall (63).

Han er ledende seniorforsker hos Vestlandsforsking og professor i bærekraftig utvikling ved Høgskulen på Vestlandet. Nå er han bekymret for utviklingen fordi gondolprosjektenes lønnsomhet avhenger av en type masseturisme vi må slutte med – hvis klimaavtalene våre skal overholdes, og klimaendringenes negative virkninger skal begrenses.

– Det virker som prosjektene drives frem av et mantra om at reiselivsnæringen skal være med og erstatte oljenæringen, men aktørene tar ikke virkeligheten inn over seg: Det finnes ingen teknologisk løsning som innen tidsfristen vi har gitt oss selv til å bli kvitt alle klimagassutslippene, gjør at vi kan fortsette med massetransport av turister i fly og på cruisebåter.

Endringen av nordmenns syn på gondoler kan spores tilbake til 2017.

Da hadde investorer i Stryn pønsket ut en spektakulær idé: gondol til fjellet Hoven, som rager 1011 moh. Området hadde allerede stor turisttrafikk, og i de åtte årene som nå har gått siden dronning Sonja åpnet den 1524,4 meter lange turistattraksjonen, har Loen Skylift vært en økonomisk suksess.

Plutselig kunne «Den vesle bygda med dei store opplevingane» tilby «Norges letteste topptur». Pris pr. tur er kroner 625 for voksne og kroner 330 for barn. Bergens Tidende omtaler Loen Skylift som en av de største pengemaskinene i norsk turistbransje.

Økonomisk suksess smitter.

Og blir forsøkt gjenskapt. I Åndalsnes, 191 kilometer nordøst for Loen, bygde de i 2020 sin egen gondol. Den går fra sentrum av bygda som kaller seg «Tindehovedstaden» og opp til det populære turfjellet Nesaksla (708 moh.).

Lokalt spriket meningene om prosjektet. Den lokale fjellentusiasten Stein P. Aasheim (73) skrev at dette var å anse som «tivolianlegg i fjellene». Han – og mange med ham – mente det var rart å bygge heis på et fjell som allerede var et velrenommert turfjell, med travle turstier.

Nå er Romsdalsgondolen i gang med sin femte sommersesong. Ifølge daglig leder Vidar Moen (55) omsatte gondolen for 40 millioner kroner i fjor. Så lenge cruiseskipene fortsetter å komme, og helst øker sin frekvens, ser fremtidsøkonomien lovende ut.

– Vi bor på en unik plass. For turistene er det in å ønske seg fjell og opplevelser, sier Moen.

Uken i forveien la et cruiseskip med 1100 passasjerer til havn i Åndalsnes. 950 av dem krysset kaia, trasket 100 meter og gikk inn i gondolen for å kjøpe billett opp til Romsdalens eventyrlige fjellverden.

– I dag utnytter vi bare 30–40 prosent av kapasiteten. Vi er klare for mer vekst, sier Moen, som i fjor solgte 106 000 gondolbilletter.

Snart håper han å nå 200 000 billetter årlig.

Tross overskuddet er fjellklatrer og eventyrer Stein P. Aasheim uenig i at gondolen har vært en suksess.

– Det er mulig Romsdalsgondolen tjener penger på Rauma. Men jeg har ennå ikke sett ett eneste tall som viser at Rauma tjener penger på Romsdalsgondolen.

Han trekker frem at kommunens reiseliv var i vekst før gondolen ble bygget, og mener gondolen har virket mot sin hensikt: Nå bruker turglade turister mindre tid i kommunen, fordi gondolen gjør at de blir «ferdige» med fjellet på kortere tid.

– Det unike med norsk natur er at den ikke er pepret med gondolbaner og all verdens kommersiell tilrettelegging. Gondolen er et tivolikonsept som ødelegger den naturen reiselivet prøver å selge.

Gondolen vil ligge innenfor et område som Riksantikvaren har lagt til i KULA-registeret.

Registeret inneholder verneverdige kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse.

Et argument for å inkludere området i dette registeret er maleren Nikolai Astrups (1880–1928) skildringer av landskapet. Det var her han bodde mesteparten av sitt liv, og mange av hans mest kjente motiver er herifra.

I Astrups rike er rektor Anne Cecile Kapstad aktiv i gruppen «Gondolfri Jostedalsbre». Kapstad presiserer at hun ikke er motstander av all utbygging i naturen, og heller ikke er prinsipielt imot alle gondoler. Tvert imot tror hun gondoler kan være en bra måte å skape økonomisk aktivitet på i noen få norske bygder.

– Jeg har selv tatt gondolen i Loen flere ganger. Den ligger fint til, men den ligger i et lokalsamfunn hvor alt er sentrert rundt turisme. Og den er lagt til et intetsigende fjell, hvor ingen andre enn de som gjeter sauer gikk før, sier hun.

– Hvis man åpner opp for gondol til Jostedalsbreen, lurer jeg på hva som kan skje i andre nasjonalparker. Blir det gondol til Norges høyeste fjell eller til Store Skagastølstind?

Det store bildet er at norsk natur bygges ned i et voldsomt tempo. Summen av areal som ligger langt unna menneskeskapte konstruksjoner minker kontinuerlig. Bare mellom 2018 og 2022 ble vår inngrepsfrie natur redusert i et omfang tilsvarende 116 500 fotballbaner, ifølge Miljødirektoratet.

De siste 35 årene har vår inngrepsfrie natur blitt redusert med et areal som tilsvarer mer enn 1,4 millioner fotballbaner.

I Sunnfjord mener ordføreren at gondolprosjektet ved Jostedalsbreen ikke fører til nedbygging av urørt natur, fordi det aktuelle området allerede har inngrep i form av rassikring, riksveg 5 og et kraftverk.

Hun ser det ikke som sin jobb å tenke på den totale mengden nedbygd natur på nasjonalt nivå.

– Jeg hadde vært mer skeptisk hvis dette var et totalt urørt område, der gondolen var starten på menneskelige inngrep. Men dette er et område som har betydelige inngrep fra før. Da er det bedre å legge til rette for mer aktivitet her istedenfor å bygge noe på et helt nytt sted, sier Jenny Følling.

Proleder i Glacier Gondol, Andre Sunde (49), mener diskusjonen om naturinngrep gir et skjevt bilde av hvordan prosjektet vil påvirke naturen, fordi gondolen tar lite areal sammenlignet med hytter, skisentre og veier.

Han forteller at prosjektet ved Jostedalsbreen fører et positivt naturregnskap fordi de skal tilbakeføre mer natur enn utbyggingen på virker. Ved bunnstasjonen skal areal som i dag er regulert som deponi, tilbakeføres til flaumskogmark og naturbeitemark.

– Det samla regnskapet for natur og areal går i pluss, sier Sunde.

Planlagte gondoler:

I tillegg til prosjektet Glacier Gondol ved Jostedalsbreen jobbes det med realisering av minst seks andre norske gondolprosjekter:

• Innerst i Hardangerfjorden foreligger planer om gondol fra Odda til Rossnos (1407 moh.). Av hensyn til Hardangerviddas villreinstamme ble prosjektet stoppet av Statsforvalteren i 2024. Nå jobbes det med å utrede hvordan konseptet kan modifiseres, slik at det aksepteres av myndighetene.
  
  
• I sørvestlig retning, i Sauda, jobbes det med et prosjekt kalt «Folkeheisen». Gondolprosjektet er til knyttet det lokale skisenteret og forutsetter at utbyggerne får lov å bygge gondol helt opp til Ravnafjell (983 moh.). Hvis Statsforvalteren gir grønt lys på neste meklingsmøte, håper utbyggerne å starte bygging i mai 2026.
  
  
• I Flåm planlegges gondol med beskrivelsen «Verdensarvgondol – i samspel med naturen».
  – Dette er et veldig nøytralt prosjekt, sier en av initiativtagerne, Torkjell Valland (52).
  – Her blir det ingen monstermaster eller store skjemmende installasjoner. Vi skal ha en helt avgrenset toppstasjon, som er lukket på fire sider, slik at vi kan styre aktiviteten og ha full kontroll på ferdselen. Dette skal være i pakt med naturen, sier Valland. Utfordringen er at toppstasjonen vil ligge ved villreinområder og innenfor Nærøyfjorden verdensarvog landskapsvernområde.
  – 99,9 prosent av alle som vil ta denne gondolen, tar den for å se på utsikten, oppleve 1000-meterstupet og så ta gondolen ned igjen. Av hensyn til villrein- og verneinteressene må vi ha 100 prosent kontroll på aktiviteten der oppe, sier Valland.

• Østover, i Hallingdal, foreligger planer for Skyway Halling dal Nesbyen, som skal frakte turister fra Nesbyen til toppen av alpinanlegget på Nesfjellet, i 1105 meters høyde. Nesbyen turist- og næringsservice, som står bak prosjektet, venter på vedtak om flomsikring før de kan føre prosjektet videre. Håpet er at den 4,6 kilometer lange konstruksjonen bygges innen år 2030. 
  
  
• Mye lenger nord, i Mosjøen, beskrives prosjektet «Nord Gondol» som en «etterlengtet gondolbane fra Mosjøen sentrum, over elva Vefsna og til Øyfjellets topp (818 moh.)». Fjellet har vært i vinden på 2000-tallet, med bygging av zipline-bane, Norges lengste «sherpatrapp» og et kraftanlegg med 72 industrielle vindturbiner. Nå ventes det på godkjenning av reguleringsplanen, som de regner med blir godkjent i løpet av relativt kort tid. Første gondol kan ha avgang til toppen av Øyfjellet innen 2028, ifølge initiativtagerne. 
  
  
• På Sunnmøre mener Flakk Gruppen AS, som eier klesprodusenten Devold, at en gondol til Rundehornet (725 moh.) er nødvendig hvis bygda Langevåg skal ha et aktivt handels- og kultursenter. Håpet er å starte bygging neste år, slik at 150 000 mennesker kan fraktes til topps årlig fra 2028. Da slipper Ålesunds cruisebåt-turister å busse helt til Åndalsnes for å ta gondol. Ifølge utbyggerne vil prosjektet skape 180 nye lokale arbeidsplasser. Foreløpig har Statsforvalteren sagt nei, og saken er nå til endelig avgjørelse i Kommunal- og distriktsdepartementet.