«Det var julekveld i skogen, fjernt fra verdens ståk og larm» synger Rolf Just Nilsen i sin kjente julesang. 

Normalt feirer også min familie julekvelden i «en rødmalt liten stue» dekket av hvit julesnø og omgitt av Innlandets høyreiste grantrær. Men hvorfor ikke ta det helt ut og feire julekvelden utendørs i skogen? 

– Vi kan ha bål, pynte juletre og ha med julemiddag som er laget på forhånd. Det er artig med litt variasjon? foreslår jeg. 

Etter å ha lansert ideen tidlig i desember, får jeg gjennomslag i familierådet noen dager før jul. 

Kvelden før kvelden blir en liten tropp, bestående av far og sønn, sendt ut på rekognosering i nærområdet. Vi finner en fin bålplass med utsikt ut over en åpen hogstflate, og lager en halvsirkel med noen knelende trestammer.

24. desember, på en av årets mørkeste dager, sitter vi hele gjengen rundt det knitrende bålet og ser på lyset som skapes av granved fra egen skog. Norge er velsignet med mye areal, og mange steder trenger man ikke å reise langt av gårde for å føle seg oppslukt av naturen. For vår del var det nok å legge ut på en kortreist tur i vår egen bakgård. 

– Nå var det virkelig fint her! sier jeg, og beveger meg rundt bålet for å ta noen bilder fra et lavt perspektiv. 

Familiens firbeinte medlem, alaskahuskyen Embla, vil gjerne være med på det som skjer og følger etter når jeg legger meg på magen for å ta bilder av bålet og vinterskogen. 

– Ja, dette er kjempefint, istemmer min bror, Kristoffer, mens han knekker noen tørre grankvister til bålet. 

Seks kalde minusgrader er behagelig så lenge vi har litt bevegelse, men biter litt mer når man blir sittende for lenge på trestammene. 

Snøen tynger de høyreiste mørke grantrærne som omgir oss. Det knitrer fra bålet. Det gir en egen ro å kikke inn i bålet og høre lyden fra de tørre grankubbene. På samme måte som sildrende vann gir det et avslappende avbrekk fra den urbane støyen vi omgir oss med til daglig. 

– Det gir ro til sjelen, sier min mor, Åse Lene. 

Noen venner kommer innom, og tilbringer noen timer i nærheten av bålet sammen med oss. Like før skumringen får vi øye på en elg som tasser mellom noen snøtunge grantrær på hogstfeltet. Tidligere på dagen så vi den overnatte i en grop like ved. Julefreden har senket seg også for skogens konge.