Det første vintereventyret

Ut på tur

Det første vintereventyret

Hva vi lærte da barna var små og ekspedisjonene ekstremt korte.

Tekst og foto Marius Nergård Pettersen

«Vi begynner vel i nærskogen», sa vi.

Og så ble vi der.

I retrospekt kunne vi sikkert ha presset oss hardere. Gått lenger. Fryst mer. Orientert mot store vidder og høye fjell. De finnes jo, de småbarnsfamiliene som gjør det.

Det var bare det at da vi først satt der, med en liten klump av et menneske og snart et til, så føltes den vidda som en polekspedisjon. Vi var egentlig fornøyde, vi, med å komme ut gjennom døra.

Så da tuslet vi bort i skogkanten, kanskje like innenfor kanten også, om vi hadde planlagt godt og lagt ut depoter. Og sånn gikk de første vinterne.

Dette er noe av det vi lærte der ute mellom trærne.

Noen forskere mener at tidligere menneskearter brukte ild så langt tilbake som for 1,8 millioner år siden. Nærnaturen og småbarnsfasen passer ypperlig for å holde tradisjonen i live.

ERFARING 1: FINN ROEN I Å DRØMME SMÅTT

Om du har høye mål her i livet, vil visse selvhjelpsbøker fortelle deg at du bør visualisere målet hver dag når du våkner. Småbarnsfaser er som skapt for dette, da de ofte byr på knallgode muligheter for å våkne, ikke bare én gang, men mange ganger gjennom natta.

Likevel, det er vanskelig, vil noen si, å drømme stort når du våkner mer enn du sover. Vår huskeregel for perioden ble noe àla «Om små, drøm smått». Ingenting galt i det. Små drømmer er også drømmer, og noen ganger er et anonymt skogholt ti minutter fra nærmeste vei en mer enn stor nok drøm å strekke seg etter.

Og i sånne skogholt er det tross alt også natur. Om ikke vi voksne ser den, kan vi garantere at barna oppdager den, og at deres naturopplevelser er minst like store her som i det innerste av våre villeste nasjonalparker.

ERFARING 2: GOD BEKLEDNING

Grunnlaget for enhver vinterekspedisjon er god og riktig bekledning. Kleskravet for et kaldt og langsomt næreventyr er grovt og enkelt: et solid og vannavstøtende ytterlag med minimal sjanse for innsig av snø, god lue og gode votter, og diverse lag av ullundertøy og forsterkningslag innenfor yttertøyet.

Om du har mulighet til det, la disse lagene være ull, ull, ull og ull.

Høres det kjent ut? Jada, dette er den anbefalte grunnutrustningen for alle småttiser i så godt som alle norske barne hager. Sjansen er stor for at mini allerede har alt sammen.

Om ikke er bruktmarkeder som finn.no din venn – dette er klær som de vokser fra på én sesong uansett. Og om du selv mangler turtøy for vinteren, så trenger heller ikke du å sprenge budsjettet på tekstiler lagd for polfarere.

Visdom innsamlet av generasjoner av barne hageansatte har vist at et kortreist vinterfriluftsliv leves godt og varmt i ullundertøy og en billig termodress.

Hengekøyer er undervurdert som vinterutstyr. For barn er de også ofte morsomme pauseplasser. Husk bare å kle dere godt, da flatpressede klær og tynn køyeduk holder dårlig på varmen.

ERFARING 3: LAG ET HI

Om du skal utvide tidsrommet man kan tilbringe ute, er det et enkelt, men godt tips å lage et hi. Det vil si et sted hvor ungen(e) kan roe ned uten å fryse. Hiet kan for eksempel være en lun plass under åpen himmel, ved et bål, i en hengekøye, under en gapahuk eller kanskje til og med inne i et telt.

Her er det stort rom for kreativ frihet, men vi anbefaler at hiet i det minste inneholder:

→ Et underlag. Det vil si et skinn eller liggeunderlag som sinker varmetapet nedenfra. Her er det beste ofte det enkleste: et enkelt liggeunderlag i litt tykk skumplast. Det gjør jobben og tåler alt.

→ En pose å plassere mini inni. Vognposen fra barnevogna? Helt topp for de minste. En gammel voksenpose? Det går bra, men snurp den gjerne sammen i lengden, da blir den lettere å varme opp for en liten kropp. Den ideelle soveposen å herje seg gjennom barndommen med? Den er foret med syntetisk materiale (ikke dun) og den kan utvides i lengden etter hvert som barnet vokser. Om du supplerer hiet med mat og varm drikke, kan det faktisk hende at du får roe ned en stund, du også.

ERFARING 4: IKKE GLEM TIDSFORDRIVET

Hva du putter i kategorien «Nødvendig utstyr», avhenger ellers mye av vær, temperatur, humør og innfall, men én type ting bør med: tidsfordrivet.

Noen vil kalle dette «leker», men la oss her bruke et videre begrep for også å favne perioder der et barns største lidenskap for eksempel kan være røresleiver og stekespader. Om din mini er der, ja da blir det fort røresleiver med i sekken.

Dropp skjermen (den overskygger også naturopplevelsen), men vær åpen for alt mulig annet. La gjerne ungene pakke sekken selv. Det blir ikke pent, men alle blir definitivt litt lykkeligere av det.

Jeg vet ikke hvor mange actionfigurer, lekebiler, spill, dinosaurer og kosedyr vi har båret ut i vinteren. Det har vært verdt bryet, alt sammen.

ERFARING 5: NYT DET

Tid går fort. Småbarnstid går enda fortere. Kakaokoppene blir drukket, bålene slukner og snøen smelter. En dag er den stor, den lille hånda som tviholdt en forelder - finger mens små føtter stavret gjennom pudderet.

Det finnes dager å drømme om noe annet. Noe mer krev ende, flottere og lenger unna.

Og det finnes dager å lene seg tilbake og tenke at i dag er ikke en sånn dag.

BARN OG NATUR

Det er mange gode grunner til å tidlig eksponere barn for natur og friluftsliv. Å være ute har både fysiske og psykiske effekter. Forskere ved Norges Idrettshøyskole mener for eksempel å ha påvist at barn som har vært mye ute i barnehageperioden, har bedre kognitiv utvikling, mindre hyperaktivitet og mindre uoppmerksomhet senere i barndommen. Også hos voksne ser man redusert stress og større evne til å holde fokus når man er i natur sammenlignet med i hverdagen ellers. Samtidig har man de siste tiårene sett en tydelig nedgang i tid barn faktisk tilbringer i natur. I spørreundersøkelser er «tidsklemma» blant hovedårsakene som foreldre trekker frem for at barna ikke er mer ute. Men det er ikke så mye som skal til: Forskning viser nemlig også at bruk av nærnatur og enkle naturmøter har samme helseeffekt som mer «avansert» turliv.

Kilde: forskning.no